Jeg var på Broen til framtiden

På fredag 9 mars var jeg på Broen til fremtiden. Det er fantastisk å være sammen med 700 andre som også er opptatt av at vi skal finne den best mulige veien til en god framtid for oss alle.

Nå noen timer senere sitter jeg igjen med mange inntrykk, men de som er sterkest i minnet er Arne Johan Vetlesen, Talanoadialog og Silvia Seres

Arne Johan Vetlesen

Innledningsforedraget ble holdt av økofilosof Arne Johan Vetlesen fra UiO. Tittelen var: verdier og premisser for en bærekraftig framtid for alle. Det som kommer her er det som sitter igjen hos meg. Hele foredraget kan du se selv på Broen til framtiden sin video av dagen.

Han vekket mine ører med å starte innlegget sitt med en historie som Bertolt Brecht hadde skrevet på 50 tallet. «De saget av grenene de satt på. De gjorde erfaringer med sagingen, og de ble flinkere og flinkere til å sage enda fortere. Plutselig var det noen som falt ned i dypet. De andre som var der stoppet opp og ristet på hodet, og så fortsatt de å sage.»

Vi i den norske kulturen liker å fremheve at vi er nære naturen. Men denne nærheten rekker ikke helt fram til der de store beslutningene tas. De tunge aktørene har helt andre verdier, det er vekst og profitt som blir sett på som de viktigste verdiene. Disse såkalte verdiene blir opphøyet til seriøse argumenter. Antroposentrismen råder, der menneskene er i sentrum og foran naturen.

Han var også tydelig på at om vi skal snakke om klimakrisen, så kan vi ikke tie om kapitalismen. Kapitalismen tar ikke hensyn til den umælende parten som er naturen. Kapitalismen har fokus på vekst og profitt, og har ført oss fra vondt til verre.

Det må bli mye tydeligere hvor konfliktene går i våre dager. Det er ikke lenger menneskelige ressurser det er knapphet på. Det er knapphet på natur siden naturen ikke har noen verdi i det kapitalistiske system. det vi gjør med naturen er å legge den øde, tappe ned eller tømme.

Han fortalte oss at de viktigste aktører er miljøbevegelsen, kirken og fagbevegelsen.

De oppgavene som står foran oss er vinn vinn. Men det er viktig at vi tar inn over oss at det kommer til å mobiliseres en enorm motstand mot all endring på systemnivå blant de etablerte lederne. Det er ingen selvfølge at lederne vil prioritere slik at konsekvensen gir en levelig klode. Vi kan ikke tro at teknologiske løsninger vi gjøre at vi kan fortsette som før.

Alle aktører må tenke på nytt.

Vi mennesker har tenkt som om vi er hevet over naturen, men det stemmer ikke.

Talanoadialog

Etter Parisavtalen skal landene gjøre opp status hvert 5 år. Det er litt sjeldent, og for å hjelpe landene til å holde retningen holdes det Talanodialog hvert år. Det er meningen at det skal være en åpen og ærlig dialog. Målet med Talanoe er å dele historier, bygge empati og ta gode avgjørelse for et felles gode. Det stilles 3 spørsmål:

• Hvor er vi?
• Hvor skal vi?
• Hvordan kommer vi dit?

Etter at kom hjem så googlet jeg talanoadialog. Der så jeg at denne formen for dialog kan ha potensiale til å få til en virkelig dialog for utvikling til det felles beste, mye mer enn det som ble demonstrert på denne konferansen. Jeg er rett og slett begeistret for ideen.

Silvia Seres

Silvia Seres startet innlegget med å fortelle at hun ble født i Jugoslavia og kom til Norge som 18 åring. Hun fortalte at hun visste hva det ville si å være fattig. Hun var opptatt at det materielle også er viktig, og at det bare er rike nordmenn som kan få seg til å si at vi ikke skal være opptatt av det materielle i det hele tatt.

Det hun hadde som sitt hovedfokus i sin presentasjon er at vi i Norge har mange kvaliteter som kan utnyttes i den omstillingen vi nå står foran. Hun var opptatt av at vi må legge merke til dem som gjør noe bra, og heie på dem. Vi må lytte, og lære av de som får til å bygge nye bedrifter og de som får til å endre gamle bedriftene til å bli mer fremtidsrettet.

Hennes fokus var at teknologi, samfunn og næringsliv må samarbeide tett for å møte den nye framtiden som allerede er på vei inn.

Hun snakket om de 4 industrielle revolusjonene, og at den som vi er på vei inn i er den aller mest dramatiske.

1. 1784  Dampmaskinen ble utviklet og mekanisk produksjonsutstyr tatt i bruk.
2. 1870  Elektrisitet og spesialisering av arbeidsoppgaver gav masseproduksjon.
3. 1969  Elektronikken, datastyring og automatisert produksjon
4. 2018  Cyber – Physical systems. I dag er det ikke penger som er det verdifulle, det er data

Utviklingen skjer nå så fort at vi har ikke tid til å vente på regulering. Etiske beslutninger må styre det vi gjør. Hvis vi ikke tenker omfordeling og menneskelighet i det alt det vi gjør nå, så vil den dramatiske utviklingen som skjer, sørge for at forskjellene mellom folk blir enda mye større veldig fort.

Silvia hevder at Norge er verdens flinkeste på prosessteknologi, og at det er grunnen til at vi har gjort det så bra som oljenasjon. Hun mener at den samme ekspertisen kan vi nå bruke til å utvikle masse ny teknologi på mange områder.

Norge er et av de mest innovative land i verden forteller Silvia oss, og grunnen er at våre forfedre har levet under så krevende forhold at de var helt nødt.

Det jeg konkluderer av hennes presentasjon er at jeg har mer å lære før jeg forstår hva som er i ferd med å skje. Jeg tror hun forsøker å vekke oss, og at det antakelig er veldig lurt å våkne nå.

Jeg skal starte med å høre på Silvias podkaster, og se om jeg våkner da.

Hva trenger å skje med Broen til Fremtiden.

Arne Johan Vetlesen var konferansen høydepunkt, slik jeg ser det, og han påpeker viktige problemstillinger som at dagens fokus på vekst og profitt ødelegger naturen vår.

Det jeg tenker er at det ikke  bare er naturen som utarmes. Slik vi har organisert samfunnene våre blir det større og større forskjell på folk, og det er ikke bærekraftig  i lengden det heller.

For at vi skal klare å tenke logisk på hva som trenger å skje for å ta vare på verden så trenger vi emosjonell støtte.

Hvis vi skal klare å tenke når vi blir utsatt for massiv motarbeidelse av den gamle verdens tunge aktører så må vi finne ut hvordan vi kan støtte og styrke hverandre vi som tilfører kirken, fagbevegelsen og miljøbevegelsen som er de Vetlesen så ut til å ha mest tro på.

Vi mennesker blir i stor grad styrt av våre følelser, og vi trenger å lære å samarbeide slik at vi kan vokse og utvikle oss sammen til en felles god framtid.

Hva kan vi gjøre selv

Vi kan starte med å gjøre små tiltak for å være mer miljøvennlige, og være fornøyd med oss selv for at vi gjør det. Det å være fornøyd med seg selv er en måte å gi seg selv emosjonell støtte.  Vi kan også heie på de rundt oss som gjør miljøvennlige ting, slik at de også opplever emosjonell støtte.

På denne måten starter vi en utvikling med emosjonell støtte, og våre evner til å gjøre miljøvennlige valg vil utvikle seg etterhvert.

Jeg blir glad om du skriver navnet ditt nedenfor.  Da skal jeg sende deg en epost når jeg skriver nye innlegg.