Er du også en av dem som av og til har tenkt: Lurer på hva jeg hadde gjort om jeg levde i en vanskelig tid i historien.
Vi trenger ikke å lure på det lenger. Vi lever i en slik brytningstid nå. Vi kan bestemme oss om vi skal være på den siden av vektskåla som får ting i rett retning, eller vi kan være i den andre vektskåla der det slett ikke går så bra. Vi vet selv hvor vi er. Vi kan velge. De to mest kritiske sakene i vår tid er atomvåpen og klimaendringene.
Akkurat denne uken har Nobelkomiteen lagt en stor vekt i den skåla som representerer det å få slutt på atomvåpen. Og jeg sier hjertelig tusen takk til de 5 modige komitemedlemmene.
Fredsprisen 2017 til ICAN
Nyhetene 6 oktober fortalte oss at kampanjen som jobber effektivt og kreativt med å påvirke for å få slutt på atomvåpen vant Nobels fredspris for 2017. ICAN er kortnavnet for International Campain to Abolish Nuclear Weapons. Du kan lese om ICAN på norsk her. Organisasjonen ICAN har avdelinger i 101 land og ble startet i 2007. ICAN har sitt hovedkvarter i Geneve i Sveits.
Hvorfor er forbud mot atomvåpen så viktig?
Atomvåpen er umenneskelige, og skiller ikke mellom et militært mål og en mor med barn på veg til barnehagen. De er totalt ødeleggende, og effekten er svært langvarig. Du kan lese om ICAN sine argumenter her.
Jeg har snakket med noen av de som er etterkommere av de som levde i Japan i 1945. Effektene av å bli bombet med en atombombe er ikke akkurat kortvarige, og det er ikke bare det fysiske. Skrekken arves ned gjennom generasjonene. Tanken jeg ikke klarer å bli kvitt er de som kjempet seg fram til elva for å avkjøle seg, og opplevet at elva var kokende varm når de kom uti.
En dagsaktuell ting er den spente situasjonen mellom atommaktene Nord-Korea og USA. Det virker ikke som om lederne tenker seg om før de snakker. Vi er mange som er urolige for at de en dag plutselig handler før de har tenkt.
Hva har skjedd i Norge og FN?
I 2013 var Norge vertskap for den første internasjonale konferansen om de menneskelige konsekvensene av atomvåpen. Mange håpet på at Norge skulle være en drivkraft.
28 oktober 2016 vedtok FN’s generalforsamling å innkalle verdens land til forhandlinger om atomvåpenforbud. Norge stemte nei. Sverige stemte ja. Natolandet Nederland avstod fra å stemme. Det er 9 land som har atomvåpen. Av disse var det 4 land som ikke stemte; India, Pakistan, Nord-Korea og Kina. Det var 5 land med atomvåpen som stemte imot; USA, Frankrike, Storbritannia, Russland og Israel.
7 juli 2017 vedtok et stort flertall av FNs medlemsland et forbud mot atomvåpen etter forhandlinger siden våren. Norge boikottet forhandlingene skrev Aftenposten. Det var 122 land som stemte for, men ikke Norge.
20 september 2017 ble verdens land invitert til signeringsmøte for denne traktaten, og 50 land undertegnet den samme dagen, og 3 land til har underskrevet i løpet av de 2,5 ukene som er gått siden da . For at avtalen skal ratifiseres og bli bindende for et land må den godkjennes i henhold til de nasjonale lover og regler for godkjennelse av en traktat. Denne traktaten ble ratifisert av 3 land allerede 20 september. 90 dager etter at 50 land har ratifisert blir avtalen gjeldende for alle som har ratifisert.
ICAN har hatt en enorm innflytelse på dette resultatet.
Hva skal skje nå.
Nå fortsetter arbeidet i ICAN med å få landene til å ratifisere avtalen slik at den blir gyldig for de som har undertegnet, og å påvirke landene med atomvåpen. Jo flere som undertegner jo vanskeligere blir det å beholde atomvåpnene sine.
Det nytter å forby våpen forteller ICAN. De har sett det med klasevåpen, landminer, biologiske og kjemiske våpen.
Hva kan du gjøre?
Skriv til FN ambassadøren for Norge slik som ICAN foreslår.
Hvis du er eller kan bli medlem i en av de 45 organisasjonene som støtter ICAN Norge kan du bidra i deres arbeid sammen med ICAN.
Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Du hører fra meg når du skriver navn og epost.
Nå er det dessverre slik her i verden, at et forbud bare har verdi dersom forbudet blir respektert. Det vil si, at hvis forbudet blir overtrådt, må overtrederen stå til regnskap overfor den som nedla forbudet. Den som nedlegger et forbud, må ha makt til å iverksette de nødvendige tiltak for å straffe overtrederen.
Hvis nå noen (f. eks. diktatoren i Nord-Korea) absolutt vil ha atomvåpen, hvordan kan da FN trekke ham til ansvar og straffe ham med tiltak som ikke allerede er tatt i bruk? – Og enda verre: Hvis noen bruker atomvåpen i en konflikt, hvordan skal FN da trekke til ansvar og straffe vedkommende?
Dette er det uhyrlige ved atomvåpen: De kan ikke «av-oppfinnes», og bruken av dem kan ikke avstraffes ved noen konvensjonelle midler.
Tilbake står vi – slik jeg ser det – med bare to muligheter:
1) Enten må atom-terroren holdes i sjakk med en enda verre atomterror, eller 2) så må vi bringe dem som har atomvåpen til å forstå at hvis de bruker dem, må de i all evighet stå til regnskap for Den Levende Gud, som skapte himmel og jord, og som ikke vil la den skyldige gå ustraffet.
Og Guds lov må forkynnes slik at de skjønner at det er forferdelig å havne i Den Levende Guds hender.
Om de så vil vende om fra sin ondskap, er det håp om frelse.
Dette siste er det bibelske syn på krigs-politikken.
Det første alternativ, terrorbalansen, er i tråd med Ciceros klassiske syn, i talen «Adversus Catilinam»: Nevesse est, ut metu contineatur audacia. Overs. : Det er nødvendig at frekkheten holdes i age ved frykt.
Flott med Fredsprisen til ICAN, så kan verdens oppmerksomhet igjen bli fokusert på atomvåpen og den globale utslettende trusselen som de representerer. Og alle kan være enige i at en verden blottet for atomvåpen ville vært en bedre og tryggere verden. Med målet fullstendig atomnedrustning i alle verdens land, blir utfordringen: Hvorledes oppnå det? Med en verdensomfattende avtale respektert av alle? Eller med maktmidler overfor de som ikke ville respektere en slik avtale?
Dette må være en stor oppgave for verdenssamfunnet, representert ved FN, å arbeide for.
Men skal vi være realistiske må vi vel dessverre erkjenne at før vi kommer så langt, vil ensidig atomnedrustning fra enkelte land ikke være noen god og trygg løsning, dertil er dessverre uforutsigbarheten for stor.
Tusen takk for kommentarer. Jeg har sansen for ICAN sin argumentasjon om at etter som flere og flere signerer og ratifisere traktaten vil det stigmatisere atomvåpenmaktene mer og mer. Vi må tro på det gode i menneskene!
Terrorbalanse gir ikke balanse, bare dyp skrekk og lite tenking på begge sider. Redde mennesker blir farlige. Vi ser tendensen til det mellom Nord Korea og USA må for tiden.