Hva skjedde når isen smeltet?

Kunne dette vært deg? Dersom du kjenner deg igjen bittelitt så blir du kanskje glad for et spennende forslag til slutt.

Er dette din virkelighet også?

Vi haster av sted alle sammen, som marionetter i vårt samfunns travle verden. Vi er forter oss med husarbeid, betalt jobb, frivillig arbeid, barnepass, innredning av huset, oppussing, rydding etter rotet fra i går (eller i fjor).

Vi flyr til syden for å slappe av, eller studere interessante ruiner, eller gå på et spennende selvutviklingskurs, eller har fysiske utfordringer som gir oss et adrenalinkick, eller holde på med med vår egen skriving eller leser andres bøker eller trener for å bli verdensmester eller trener for å holde meg selv sunn og frisk. Eller vi går på dugnad.

Det vi ikke tenker på er at isen er i ferd med å smelte.

Dette er en fiksjon om hvordan menneskene går til grunne.

Dette er en historie for oss som lever nå og er så frastøtt av tanken på hva som kommer når isen smelter at vi tenker på alt mulig annet.

Jeg vil ha mitt eget liv, sammen med folk som likner på meg. Jeg vil ha gode folk rundt meg. Jeg vil ha muligheten til å le eller gråte, men jeg vil ikke tenke på hva som skjer med isen nå.

Jeg orker ikke å se hva som skjer. Jeg har mistet min nysgjerrighet.

Jeg kjenner meg helt utslitt, her jeg løper fra sted til sted. Det er så mange problemer å forholde seg til, og så mange ting jeg skal gjøre. Vi har det veldig travelt på jobben. Sjefen krever at vi skal rekke umulig mye.

Når jeg kommer hjem må ungene hentes i barnehagen og de skal ha mat og leses for og jeg vet ikke hva. I tillegg skal huset se folkelig ut.

Jeg må få tid til å gjenvinne meg selv. Jeg har det så travelt at jeg må passe på å få regelmessig kontakt med naturen slik at jeg ikke blir helt sprø. Jeg vet at det å ha kontakt med naturen gjør at jeg føler meg mer hel, så det trenger jeg. Jeg gir blaffen i verden så lenge jeg kan gjøre det jeg vil. Hun skriker plutselig til: IKKE TA FRA MEG FLYTURENE MINE»

Jeg ristet litt på meg etter denne salven: «Hva mener du»

Jeg mener ingenting. Jeg vil ikke!

Hvordan kan jeg vite hva som skjer når isen smelter.

Ja jeg vet at isen smelter mye raskere enn noen trodde. Jeg vet også at en norsk forsker har funnet forklaringen på hva som skjer. Det er Atlanterhavet som er mye varmere enn polhavet som gjør det.

Ja jeg har lest at det under polisen er et lag med varmt, salt atlanterhavsvann. Før ble dette holdt unna av det kalde ferske vannet fra smelting av den tykke isen hver sommer.

Nå smelter det så lite is at atlanterhavsvannet ikke lenger holdes unna og smeltingen går mye mye mye fortere enn før.

Jeg vil ikke vite hva som skjer når isen har smeltet helt, og det mørkeblå Polhavet som tar opp all solstråling som treffer.

OG SÅ KOMMER DEN FIKTIVE HISTORIEN OM HVA SOM SKJEDDE NÅR ISEN SMELTET.

Den aller siste biten av is smeltet en dag, og solen hadde full råderett over polhavet. Det var en intensitet av oppvarmingen av det aller nordligste havet som menneskene aldri før hadde sett.

På tundraen hadde det alltid vært frosset i bakken bortsett fra det øverste jordlaget som tinte om sommeren. Men det var før…..

Hvert år flyttet grensen for permafrost seg lengre og lengre nord, og smellene fra metan som eksploderte ble mer og mer vanlig.

På nyhetene kunne man høre at den globale temperaturen hadde stedet fra 1 til 2 grader celsius mye raskere enn noen hadde forestilt seg. Forskerne fortalte at menneskene måtte forbedere seg på 3 grader celsius og enda mer innen få år. Dette var nå utenfor noe menneskes mulighet til å stoppe.

Neste skritt er å la din fantasi dikte hva historien vil bringe om vi fortsetter som før.

Hvorfor har jeg skrevet dette?

3 september leste jeg en artikkel i Aftenposten om Arktis som smelter mye raskere enn før. Hva kan jeg gjøre ble en enda mer påtrengende tanke.

Det er forsket på hvordan vi mennesker forholder oss til hva som blir konsekvensen av klimaendringene. De aller fleste av oss fortrenger det. Vi orker ikke å ta inn over oss hva som er i ferd med å skje.

Det er tydelig at de tingene som er forsøkt før ikke har tilstrekkelig effekt. Hva i all verden kan jeg gjøre. Ideen som dukket opp var å ta tyren ved hornene. Det innebærer at vi snakker om våre fantasier om hva som skjer når isen har smeltet, samtidig som noen lytter interessert. Vi sier akkurat de tankene vi ikke har lyst til å tenke på. Jeg testet det ut og la merke til en klar indre motstand i meg selv, og hvor fristende det var å snakke om andre ting. Jeg oppdaget hva som skjedde og klarte for det meste å følge min egen plan.

I ukene etterpå har jeg testet det ut flere ganger i en gruppe på 4 personer, og i en annen gruppe på 5 personer. Det ser ut til at alle har omtrent den same erfaringen. Det føles lite fristende i starten, men erfaringen er at det kjennes lettere ut, og ideene til hva vi kan gjøre kommer lettere. Jeg merker større og større effekt, og nå har jeg gjort det ca. 6 ganger.

Jeg hadde i utgangspunktet tanken om at dette skulle gjøre det lettere å forstå de personene som stenger alle disse tankene ute. Det viste seg å stemme. Det jeg ikke var forberedt på var den store gevinsten jeg skulle få selv. Det er mye lettere å tenke på hva som trenger å skje nå.

Hva kan du gjøre?

Finn en liten gruppe og test ut selv. Spennede resultater dukker opp.

Hvis du vil vite mer om dette så ta kontakt på messenger på facebooksiden: Om verden og oss som bor her.