Elbil lading i Danmark, Tyskland, Nederland og England.

Her kan du lese det jeg lærte om elbil-lading i Danmark, Tyskland, Nederland og England, inkludert hvilke apper som fungerte.

Vil du bli med på tur og lese hvordan jeg egentlig opplevde reisen kan du lese helt til sist «En berg og dalbane av gleder og skuffelser.»

Hvorfor jeg skrev dette

Jeg vil at du skal vite at et liv der elbil er den eneste bilen du har, er helt fint.  Det gjelder også når du har en datter som har flyttet kjempelangt og har mange ting hjemme hos deg som hun kan trenge der hun bor nå.

Jeg er helt klar på at vi må skaffe oss et samfunn der det er lett å være klimavennlig, også for de som ikke tenker så mye på klimaet.  Det må rett og slett bli det enkleste og billigste valget for folk flest. Vi får aldri et klimavennlig samfunn dersom alle som skal leve klimavennlig må kjempe mot det som er strukturen og fokuset i det samfunnet vi lever i.

For at vi skal finne det samfunnet som klimaet trenger, så må noen av oss gå foran og teste ut løsningene.

Det jeg lærte på denne turen

Erfaringene er fra en Hyundai Ioniq electric som stopper hurtigladingen ved 94% når den har ca. 185 km i rekkevidde.

• Elbil lading er en umoden virksomhet i alle land jeg har testet, bortsett fra et sted. I  Nederland har Fastned akkurat det man trenger, også når du kommer fra utlandet uten RFID.
• Selv om mange av problemer vi hadde skyldes at elbil lading er umodent, så skyldes noen av problemene at vi ikke tenkte så bra. Med det jeg vet nå, ville denne turen gått mye enklere.
• Laderuten som foreslås når man bruker elbilforeningens app inneholder ladere som det ikke er mulig å lade på uten å ha 12 måneders kontrakt. Det er også mange ladere som mangler på elbilforeningens app.
• PlugShare appen er den beste måten å finne laderne på. Dessverre forteller den ikke hva som er status på laderne.
• Bestill RFID brikker fra de ladeselskapene du planlegger å prioritere før avreise. Det er lang leveringstid , så planlegg i god tid.
• Man kommer fram med elbilen sin uten RFID, men det tar lenger tid.
• Det er ingen krise om man ikke får ladet på den første laderen, men må passe på at det er nok km i reserve når vi planlegger å lade.
• Når man tror man ikke kan kjøre lenger er det mulig å kjøre supersakte (30-40 km/t) og få mer enn dobbelt så lang kjørelengde.
• Folk du møter som selv har opplevd å få hjelp er takknemlige for å kunne hjelpe når du trenger det.
• Det som står på nettet fra de ulike ladeselskapene inneholder mye feil. Ting som står beskrevet at skal fungere stemmer ikke likevel, og ting som er beskrevet at ikke går an viser seg å fungere likevel.
• Support gir noen ganger helt feil informasjon. 
• Jeg er kanskje litt overoptimistisk noen ganger, men jeg er hjemme igjen, hel og fin og mange erfaringer rikere. Det er gøy å være på eventyr.

Ladeerfaring fra England

Erfaringen er fra Hull til Newcastle, og rundt omkring Newcastle. Elbil lading er umodent i England, men det gikk mye bedre når jeg skjønte hvilken app jeg skulle bruke, og hvordan jeg skulle få tak i all informasjonen som er tilgjengelig på appen.

Den beste appen man kan bruke for å finne ut av lading i England er Zap-Map.  Man kan filtrere hvilke ladere man skal se, og når man finner en lader som er aktuell, kan man se om denne laderen fungerer og om den er opptatt akkurat nå. Det er også kommentarer fra publikum med erfaringer fra laderen.  Man kan ikke betale med Zap-Map.

Ecotrocity  har en app; Electric Highway som vi brukte til å betale for lading. De har ladere i 15 land. De som reparerer reiser fra land til land og reparerer laderne i en uke før de reiser til neste land. De som reparerte fortalte at det hendte at en lader kunne stå noen uker uten å fungere.

Pod-Point hadde ladere plassert hos Lidl. Der måtte man legge inn penger på appen før man kunne lade, omtrent som et kontantkort for mobilen. Vi la inn £5, men det startet ikke lading.  Vi gikk inn i butikken og sa fra at det ikke ladet. De sa de måtte ringe support, og like etterpå startet ladingen.  Når jeg nå ser på appen er det fortsatt £5 tilgjengelig, så denne ladingen ble tydeligvis gratis og startet av support.

Ladeerfaring fra Nederland

Vi har ladet på Fastned i Nederland. Det er det beste jeg har opplevd, mye bedre enn noe annet sted.

Fastned har fokus på veldig rask lading. De hadde mange ladere som kunne lade 175kW. En Ioniq kan bare utnytte 70 kW, men det fikk vi ikke testet, da de raskeste var opptatt.

Fastned har ladere strødd over hele Nederland. Det er lett å planlegge reisen med deres app. Det er alltid minst 2 ladere på hver stasjon.  Når de oppdaterer software oppdaterer de bare den ene, slik at dersom det blir noe feil så virker den andre.  Support svarte med en gang når vi trengte dem.

Fartned hadde et alternativ som vi benyttet oss av. Ved å registrere at vi ønsket det så startet ladingen bare ved at vi satte CCS pluggen  i bilen.  Det tok 1 minutt for verifisering av kontakten mellom bil og lader, og så startet ladingen.

Ladestasjonene er laget av solid limtre med store tak med solceller på. På lang avstand kjenner vi igjen ladestasjonene med de markerte gule strukturene. Laderne er plassert omtrent som  bensinpumper, slik at man kan kjøre inn på den ene siden, og ut på den andre. Det er lett og oversiktlig om det skulle bli behov for å stå i kø.

Vi besøkte ikke de andre ladeselskapene i Nederland, så vi aner ikke hvordan de fungerer.

Ladeerfaring fra Tyskland

Det er mange selskaper som leverer lading Tyskland og det er ingen felles måte å gjøre ting på. PlugShare appen var veldig viktig for å finne ladestasjonene.

SWB/EWE ladere kunne ikke brukes da man måtte man ha 12 måneders kontrakt for å bruke deres ladere.

Før vi dro hjemmefra anbefalte AllegoBV support Smoov appen. Den skulle fungere på alle deres ladestasjoner. Den fungere ingen av gangene når jeg prøvde den.  Når jeg kontaktet support underveis ble jeg fortalt a Smoov ikke var egnet.  Det var Plugsurfing appen som skulle brukes for AllegoBV.  Etter min erfaring fungerte den heller ikke.  Det som fungerte var scanning av QR kode og betaling med kort.

Jeg klarte ikke å finne ut hvordan vi kunne betale på laderne til Innogy før vi reiste. Vi fant en Innogy lader ved en Arla bensinstasjon. Det var en QR kode på laderen. Vi scannet den, og satte inn CCS kabelen i bilen.  Det kom ikke opp noen betalingsløsning, men ladingen startet likevel. Drøyt 10 minutter senere hadde vi 94 % lading på bilen uten å finne noen måte å betale på.

Vi klarte ikke å betale på Hamburg Energi sine ladere uten tysk simkort på mobilen. Dette gjaldt både sms lading og bruk av appen E-Charging.

E.ON laderen som lå i Tyskland, helt på grensen til Danmark fungerte ikke med EasyPark, eller på noen annen måte.

Ladeerfaring fra Danmark

Vi burde hatt RFID for å lade med Clever. Den ene av Clever laderne vi forsøkte var ikke registrert i sms systemet deres, og vi kunne derfor ikke lade på denne.

SMS lading med Clever var veldig dyrt.  Man måtte kjøpe 20 kWh for 175 Dkr. Dette ble 231 NOK for hver påfyll vi hadde i min bankutskrift. Det stod i beskrivelsen at man måtte kjøpe på nytt hver gang man skulle lade, men det viste seg å ikke stemme. Vi hadde 12 kWh som ikke var brukt. Vi testet om det var mulig å starte sms ladingen med denne restmengden, og det fungerte. 

E.ON laderen i Danmark fungerte med EasyPark. Laderen kom ikke opp av seg selv, men ved å velge riktig sted på kartet fungerte det.

Rådata; Lading og ladeproblem hjemover.

1. Nederland; Palmpol. Fastned;  Funka fint på første forsøk
2. Nederland; Het Lonnekermer. Fastned; Første lader virka ikke pga feil etter software oppdatering. Andre forsøk på den andre laderen virka fint
3. Tyskland; zum Hansa Center. Allego BV.  Lading med Plugsurfing appen feilet. Dårlig internett. Fikk ladet med scanning av QR kode og betalt med visakort.
4. Tyskland, Wildenhausen nord. Innogy. Leste av  QR kode og ladingen startet umiddelbart.
5. Tyskland, Hamburg, Hamburg Energie. Fikk ladet ved hjelp av en tilfeldig forbipasserende med tysk simkort på sin telefon.
6. Tyskland, Scandinavian park. Få km før Danmark. Allego BV. Snakket med support flere ganger, men de klarte ikke å få igang laderen.
7. Tyskland, På grensen til Danmark, E-ON lader. Vi scannet QR kode, betalte og fikk beskjed om at det ladet.  Dette gjorde vi 2 ganger da vi trodde vi hadde gjort en feil. Vi ringte mange ganger til support ( det var natt) Ingen svarte. Ingen lading. Når jeg sjekker kontoutskriften ser det ikke ut til at vi er blitt belastet for betalingene vi gjorde.
8. Danmark, Padborg, Clever-lader; SMS fungerte.
9. Danmark, Bilka Vejle, Clever-lader; SMS virket ikke.
10. Danmark, Veile, Føtex, Clever-lader; SMS fungerte
11. Danmark, Gudenå øst, Clever lader; SMS ladet til 94 % ved å bruke opp resten fra tidligere.
12. Danmark. Rasteplass Vildmosen Øst, E-On lader. Betalte med EasyPark. Vi trengte ikke å lade på denne, men ville teste om vi fikk EasyPark appen til å fungere.

Jeg vil gjerne høre dine tanker om elbil-lading i utlandet. Skriv en kommentar og fortell om det. Er det noe jeg ikke har skrevet om så kan det hende at jeg vet svaret likevel. Jeg svarer på det jeg vet hvis du spør. Ta kontakt på messenger på facebooksiden: Om verden og oss som bor her.

En berg og dalbane av gleder og skuffelser

Vi kjørte ut av ferga som gikk fra Newcastle  til Amsterdam kl. 10.15. på onsdag morgen. De siste 15 minuttene var tiden det tok å komme ut av ferga. Vi trodde vi skulle kjøre i land klokka 9, men det viste seg å være engelsk tid. Den eneste kontrollen var passene våre og så var vi på tur.  Alt fint.  Vi har jo så mange timers margin!

Første lading var hos Fastned i Palmpol.  Alt virket som planlagt, CCS laderen ble koplet til bilen og ladingen startet innen 1 minutt.

I Hamburg kom den første virkelig store utfordringen. Vi stoppet ved en lader fra Hamburg Energi.

I følge teksten på laderen kunne man lade både med app og sms så dette så lovende ut.  Forsøkte først sms lading. Å nei, det viste deg seg at den var avhengig av et simkort fra Tyskland på telefonen. 

E-Charging appen kunne brukes isteden og betaling skulle skje med et kredittkort.  Men det viste seg att E-Charging hadde samme begrensing som sms ladingen.

Der stod vi med 25 km på gjettometeret. Helt uaktuelt å kjøre videre!

Ide! 

Jeg kan kjøpe et tysk simkort og sette i telefonen. Hvor får jeg tak i det mon tro?  Det stod en mann med sykkelen sin på rødt lys like ved der vi stod.  Jeg gikk bort og spurte om han visste hvor vi kunne få kjøpt et tysk simkort i nærheten. Han lurte på hva vi skulle med det og jeg forklarte.  Han sa at det var veldig komplisert å få kjøpt et tysk simkort.  Han var selv fra Kina og hadde erfaring med dette.

Han tilbød seg i stedet at han kunne bruke sin tyske telefon og starte sms ladingen for oss.  Det gikk ikke på første forsøk, men han gav seg ikke. Lastet ned E-charging appen.

Hurra Hurra, ladingen startet. Og så stoppet den igjen.  Problemet var at han hadde lite penger på kontantkortet sitt.  Han tok fram PCen, logget seg på nettet og fikk overført flere penger til kontantkortet.  O lykke!  Ladingen startet igjen, og han ble der helt til vi hadde 94% lading på bilen. Han hjalp oss i omtrent 1 time, og vi hadde vært der i nesten 3 timer.

Han var glad for å kunne hjelpe.  Han visste hvor mye det betydde. Han var selv utlending og hadde bare bodd i Tyskland i 6 måneder. Han hadde flere ganger fått hjelp når han som utlending hadde hatt problemer. Det føltes godt å kunne gi videre til andre.

Glad og fornøyd vinket vi farvel og dro videre mot Danmark.  Enda hadde vi ikke opplevd at vi ikke fikk strøm fra en lader på en eller annen måte.

Pipa fikk en litt annen lyd når vi nærmet, oss grensen mellom Tyskland og Danmark. Vi kom inn til AllegoBV laderen ved Scandinavian Park med 25 km igjen i range. Vi var glade for å ha kommet fram til laderen, og alle tidligere problemer med AllegoBV ladere hadde løst seg ved å ringe support som fjernstartet laderen. Denne gangen kunne de ikke det. Da vi hadde gitt opp laderen og skulle prøve å komme oss til neste lader  var det omtrent midnatt. Det som skjedde da var at det kom en enorm saktegående transport.  Vi prøvde å finne en annen vei videre ved hjelp av google maps. Problemet var bare at denne veien plutselig var stengt. Etter å ha kommet oss tilbake til Scandinavian park, og hadde kastet bort 6 km av den dyrebare rekkevidden så kom vi oss ut på motorveien med en fart på 40 km/time.

Tollerne så på oss da vi passerte langegrensen, men de vinket oss videre. Den nærmeste laderen var bare få km unna, men siden vi var på motorveien måtte vi innom nærmeste avkjøring og komme oss tilbake på den andre siden. Fordi vi kjørte så sakte nådde vi fram med 12 km i rekkevidde. 

Vi leita en stund, og det var en deilig følelse da vi så laderen som var bortgjemt bakerst og innerst på et stort parkeringsområde for lastebiler.

Dette var en E.ON lader som vi tenkte å bruke Europark appen på. Det fant vi ikke ut hvordan vi kunne gjøre, så det måtte vi gi opp. Vi så at det var en QR kode på laderen, og vi hadde tidligere erfart at Allego BV sine ladere lot seg bruke ved QR scanning og betaling med bankkort.  Det var vi sikre på at vi skulle få til.  

QR koden lot seg scanne. Det kom fram et sted vi kunne legge inn bankkort og få betalt. Suksess stod det på skjermen til telefonen.  Laderen startet ikke likevel. Vi ble skikkelig lange i maska og prøvde å ringe support. Ingen svar å få. Vi ringte mange ganger.

Vi hadde en nagende mistanke om at vi hadde gjort en feil, og gjentok prosedyren med QR scanning og betaling. Om igjen fikk vi beskjed om at betalingen var suksessfull, men det kom ingen strøm til bilen.

Gode råd var dyre, hva gjør vi nå. Hvor er neste lader. Vi så da at neste lader var bare litt inn i Danmark, det var også en E-on.

Vi var ikke superfornøyd med vår egen tenking da vi oppdaget at eneste vei ut fra denne parkeringsplassen var å kjøre ut på motorveien, og tilbake inn i Tyskland, før vi kunne komme oss over på nordgående motorvei ved Scandinavian park, og deretter kjøre til neste E.On lader.  Det var selvfølgelig denne vi skulle ha forsøkt først. Det var jo kortere å kjøre til den.

Med den mikroskopiske rekkevidden vi nå hadde med 12 km var det ikke mye fristende å skulle kjøre til neste E.ON lader.  Ikke svarte de på telefon om support heller. Vi kjørte med 30 km/time denne gangen.  Vi skulle jo kjøre 9 km, og hadde bare 12km  på gjettometeret. 

Etter litt tid så vi for andre gang den svært godt opplyste grenseovergangen med tollerne foran oss. De ble tydeligvis litt mistenksomme siden de denne gangen vinket oss inn. De spurte om passet, og vi forklarte hvorfor vi kom kjørende for andre gang.  Ikke var de tollere heller, de var militærpoliti. Etter kort tid var de fornøyd, og vi ble vinket videre.

Puuh.

Opplevelsen med å kjøre på motorveien i 30 var visst litt sterk kost, for noen km lenger framme gjorde vi feil, og svingte av en avkjøring for tidlig.  Stoppet og sjekket hvor vi skulle kjøre nå, og oppdaget at det var en Clever lader i Padborg ved Circle K som nå var nærmere. Da vi hadde sneglet oss dit i 30 km/t stod det 8 km igjen på gjettometeret. Prøvde først laste ned appen deres som skulle være så enkel og praktisk ifølge reklamen.  Vi fikk den ikke til å virke uten å ha en Clever ladebrikke. Vi satt inne på kafeen ved Cirkel K. Der var det varmt og godt, og de hadde internett. Kroppen var ganske sigen.

På nettet stod det forklart om sms lading, og det virket håpefullt.  Jeg leste også noen steder at Clever var i ferd med å fase ut sms lading.  Jeg testet linken der det stod at man kunne kjøpe sms lading, men den virket ikke.

Dette er jo helt umulig! Jeg vil rekke årsmøtet dagen i morgen, så jeg prøver en gang til.

Sakte, sakte startet jeg å lese om sms lading på et nytt sted på Clever sin nettside.  Det var en annen link der, og denne virket. Vi fikk kjøpt 20 kWh for 175 DKr.

Vi fulgte oppskriften til punkt og prikke, sjekket nøye. Først «Start» og deretter skrive sifferkoden på akkurat denne laderen og til slutt kodeordet jeg var tildelt. Med ganske stor forhåpning ble sms sendt, men vi fikk ikke ladet.  Laderen insisterte på at vi skulle lade med Chademo, men det passet jo ikke på vår bil. Vi skulle ha CCS.

Jeg ble helt matt, og gikk inn på Cirkel K igjen. Support på sms lading var bare tilgjengelig i arbeidstiden stod det tydelig forklart. Plutselig kom Stein nesten gledestrålende og fortalte at han hadde oppdaget en feil vi hadde gjort.  Det siste sifferet på koden til laderen var avhengig av om vi skulle ha CCS, Chademo eller Type 2. Vi hadde valgt feil siffer.  Jeg sendte da en ny sms til Clever med Stop og den feile sifferkoden.  Det ble da mulig å  komme ut av laderens stadige insistering på at det var Chademo som skulle brukes.

På nettsiden til Clever stod det at man måtte kjøpe en ny omgang med 20KWh hver gang man skulle starte med sms, så jeg kjøpte en ny omgang.

Satte CCS kontakten i bilen og sendte ny sms til Clever. Denne gangen med det siste sifferet korrekt.  Etter ca.1 min  startet den automatiske kontrollen av kontakt mellom lader og bil.

Lettelse!!

Vi gikk inn på Cirkel K igjen, kjøpte mat og pustet ut inne i varmen mens vi ventet på ladingen som var stipulert til 40 min. Vi startet jo denne ladingen med bare 8 km.

Kommer vi til å rekke ferga til Norge? Etter litt regneøvelser ble konklusjonen: Dersom alle ladingene herfra klaffer. så rekker vi ferga.

Alle marginene var spist opp med  nesten 3 timer i Hamburg, diverse mindre forviklinger og masse tid forsvant når vi kjørte att og fram over grensa.  Det som hadde vært en margin på ca. 10 timer som var blåst bort. Stein Kjøpte seg 2 cola for å holde seg våken og opplagt, mens jeg nøyde meg med en hylleblomstdrikk på tilbud.

Ladingen gikk perfekt, og vi var igang igjen.  Nordover gikk det.

Vi siktet inn mot en Clever lader neste gang.  Nå hadde vi lært hvordan den funket.  Det fikk ikke hjelpe at den var dobbelt så dyr.  Planen var å kjøpe nye 20 kWh underveis, og gjøre klar en sms slik at det bare var å fylle inn  nummeret på laderen når vi kom fram til den.

Alt gikk som planlagt helt til jeg fikk denne sms fra Clever: «Ladestolpe ID nummer finnes ikke.»  Vi dobbeltsjekket nummeret, og det var det samme som stod på laderen.   Siden ladingen feilet igjen hadde vi ingen annen mulighet enn å akseptere at vi ikke kom til å være på fergen som gikk kl. 09:00 neste morgen.

En kvikk titt på telefonen avslørte at det var et hotell bare 800 m fra oss. På nettsida til Fjordline stod det at billettene kunne endres  mot et gebyr. Jeg sendte de en mail og ba de om å flytte billettene en dag senere, og sende meg en regning på gebyret. 

Dobbetsenga var god, og vi sov lenge. Da jeg våknet hadde jeg fått beskjed om at billettene var endret, og at jeg ikke skulle betale gebyr. Det var fint med en overraskende glede akkurat da. 

Vi kom til morgenmad når det bare var 5 min igjen av tiden. Det smakte deilig, og så sov vi 1 time til etterpå.

Nå var det bare 250 km igjen til Hirtshals. Vi hadde lært at vi skulle ha mulighet til å finne både en eller 2 ladere etter den første vi forsøkte oss på, så vi ladet ganske ofte, men resten av turen gikk supergreit.

I Hirtshals fant vi et hotell med lekre rom og utsikt. Jeg har fantasert om en skrivestue med mye glass i et hjørne, slik at øynene kan hvile seg mens jeg tenker meg om.  Det var nesten slik, med flott utsikt over havnen og havet. En  stor del av dette ble skrevet mens jeg satt det disse vinduene.  Når man løfter blikket fra skjermen er det en helt vidunderlig utsikt over havet.

Fergeturen hjem gikk fint og skrivingen fortsatte der. Det var relativt stille og rolig fremst i båten, også der med utsikt over havet.

Vil du høre fra meg så ta kontakt på messenger på facebooksiden: Om verden og oss som bor her.