Det kan virke litt vanskelig å se for seg hvordan verden skal se ut i fremtiden. Vi er så vant til det vi ser hver eneste dag, så vi tror at det må være slik det er. Sannheten er at vi kan få en fin verden sammen, vi må bare klare å se den først.
Vi må se på verden slik den er nå, finne ut hva som kan havne på historiens søppelhaug, og hva vi vil ha med oss videre. Vi kan finne fram til den enda bedre verden som skal komme i framtiden. Vi må gi slipp på det som ikke gir så stor nytte lenger, og omfavne det vi har bruk for i fremtiden. Når vi slutter å tviholde på det gamle, så åpner nye muligheter seg.
Hvordan det ser ut nå
Naturen er helt vidunderlig. Den gir oss luft vi kan puste i, og det gror mat vi kan spise. Hvis vi løfter blikket, er den utrolig vakker å hvile øynene på. Vi kan se på vakre landskap, eller vidunderlige detaljer som en orkide eller løvetann. Hvis vi puster rolig, og er tilstede gir vår verden oss utrolig mange fantastiske opplevelser, nesten uansett hvor vi er.
De aller fleste av oss har fått med seg at det er store endringer som kommer til å skje i verden om vi fortsetter som før. Vi merker også at disse endringene allerede er i ferd med å skje. Vi vet at det kommer mer nedbør i Norge enn det gjorde før. Det er faktisk 20 % økning i løpet av de siste 100 årene. Vi vet at den nedbøren vi får ekstra, den savner de i Afrika, så der er det mer tørke enn før. Vi hører om orkaner som treffer USA med kraftigere styrke en noen gang før. Denne delen av verdens kunnskap er det vanskelig for oss å ta inn over oss. Det er fristende å stenge øyne og ører.
Hva trenger å skje
Det er umulig for oss å ta inn over oss all denne kunnskapen i en jafs. Vi går i koma, gir opp og tenker at det er helt umulig for oss å gjøre noe med dette.
Sannheten er at alt er mulig, men vi må se etter mulighetene istedenfor å ha fokus på umulighetene. Her kommer to sannheter som er veldig provoserende for mange, men like fullt sannheter. Bruce Lee har blitt gitt æren for å ha sagt noe liknende.
- Hvis vi tenker at noe er umulig, så er det umulig.
- Hvis vi tenker at noe er mulig, så finnes det en vei fram til målet.
Det å tro at noe er mulig er noe vi må trene opp. Hvis vi vil trene oss til å tro at det er mulig å ta vare på verden for de som kommer etter oss, så kan vi starte i det små. Som Adam fortalte oss i forrige innlegg så viser forskning at dersom vi starter å gjøre små ting for å ta vare på klimaet, så drar vi oss selv ut av håpløsheten. Hans eksempel var å starte med å henge opp klesvasken istedenfor å bruke tørketrommel, samtidig som vi tenker på at dette er en jobb vi gjør for å ta vare på klimaet.
Det er samfunnets energipolitikk som må endres. Det er ikke nok å gjøre alle de små tingene, men vi trenger alle å starte i det små, slik at vi vet at det nytter når vi aksler de større oppgavene.
Om å starte med en bitteliten endring
Hvis vi skal få et nytt bærekraftig samfunn som tar vare på naturen vår, klimaet vårt og oss som bor her, så må vi gi slipp på de av våre gamle vaner som ikke gir oss noe av dette.
Det er vanskelig å gi slipp på alt det gamle, men vi kan starte med en bitteliten endring, og merke hvor godt det gjør oss.
I går kom min mann gledestrålende inn på kontoret der jeg satt og jobbet og fortalte meg at han hadde klart å bytte batteriet på den 5 år gamle mobiltelefonen sin. Det var en komplisert jobb med mange koplinger, men han hadde fulgt oppskriften på en You-tube video, og fått det til. Det er tydelig at det å gjøre en bitteliten miljøvennlig ting ikke bare gir en litt bedre bevart natur og trening for hjernen, det gir også masse glede. Senere på dagen så jeg han sy i en knapp på skjorten som hadde falt ut. Han var blid og glad da også.
Hvis vi bestemmer oss for å sykle til jobben en dag, så vil vi oppdage at det går an. Vi føler oss mer våkne og energifulle når vi kommer på jobben. Vi vet også at det er et skritt i riktig retning. Denne dagen slapp vi ut litt mindre drivhusgasser enn vi ville ha gjort om vi brukte bilen.
Hvis vi gjør små ting i den retningen vi ønsker å gå, og tenker over hva vi gjør så er vi i en prosess og endrer verden sammen med alle andre som gjør det samme.
Forskning viser at det er stor forskjell på om vi tenker på hva vi gjør, eller om vi bare gjør det. Det var forskning på hvilken fysisk form stuepiker som arbeidet på hotell hadde før og etter en forskningsperiode. Stuepikene ble delt i 2 grupper. Det var bare den ene gruppen som ble fortalt at arbeidet deres hver dag tilsvarte å ha et aktivt og helsebringende liv. De ble bedt om å tenke at de var på trening mens de redde senger og alt annet de skulle gjøre. Resultatet viste at de som visste at de trente mens de var på jobben fikk mye bedre helse enn de som ikke var bevisst på det. Her kan du lese om studien. Det er fantastisk hvor mye vi selv kan styre vår egen hjerne.
Min personlige opplevelse av å gi slipp
Ei vennine av meg sa:» I am afraid to let go», og plutselig slo det ned i meg. Det er dette som er min historie også. Min egen opplevelse av det å gi slipp forteller meg at når vi har gitt slipp på en gammel forestilling, så åpner de nye mulighetene seg.
Da jeg passerte 60 år tenkte jeg at jeg skulle gå av med førtidspensjon når jeg fylte 62, og egne mer av livet mitt til å ta vare på verden for de som kommer etter oss. Dagen jeg fylte 62 nærmet seg mer og mer, og ble passert uten at jeg gjorde noe for å slutte i mitt vanlige arbeid. Det har kjentes helt umulig ut å si opp jobben. Nå er det gått ytterligere 1,5 år og jeg er fortsatt i den samme jobben.
Inspirert av noen venner som planlegger å gå av med førtidspermisjon så har jeg igjen startet å tenke over det å gjøre alvor av det å si opp jobben. For noen dager siden tok jeg beslutningen: Jeg skal si opp jobben min denne måneden. Plutselig strømmet det på mange ideer om hva jeg kan gjøre, og hvem som kan hjelpe meg og handlingslammelsen gikk over på et blunk. Det jeg trengte å gjøre var altså å gi slipp på jobben som jeg trodde var et krav, en plikt, en nødvendighet – jeg vet ikke helt. Fantastisk ikke sant. Der har jeg sittet fast i et gjørmehull i flere år, og plutselig ser jeg masse muligheter.
Om å se mulighetene
Straks jeg har gitt opp å holde fast på gamle vaner så skjer det noe. Når jeg slipper tvangstankene kan jeg omfavne de mulighetene som da får plass. Noen ting har vært helt nødvendige i verden slik den har vært, men det er ikke sikkert at vi trenger dem lenger. De nye tingene i den nye tiden må få plass.
Vi vet ikke alle de gode tingene som ligger foran oss. Vi kan se noen muligheter hvis vi gir slipp på det vi ikke trenger lenger.
Hva kan du gjøre nå.
Siden du leser min blogg regner jeg med at du ønsker en verden der vi tar vare på de som kommer etter oss og vi som bor her nå.
- Tenk over alle tingene du allerede gjør for å ta vare på miljøet, og minn deg selv på at det er akkurat det du gjør hver gang du gjør disse tingene.
- Tenk ut en ny ting du kan gjøre for å ta vare på miljøet og gjennomfør den mens du tenker over det.
Hvis du bestemmer deg for å slutte med noe du ikke trenger lenger så risikerer du masse inspirasjon. Straks vi gir opp ideen om å holde fast i det gamle kan vi se nye muligheter. Ideene strømmer på, noen ganger raskere enn det er mulig å forholde seg til alle sammen. Å notere, sortere og ta en og en etter hvert er en god ide da.
