Dette er et referat fra Andrew Dessler (se kilde nedenfor). I det forrige innlegget var fokuset på hva som skjer med temperaturen i gjennomsnitt på jordoverflaten etter hvert som det blir mer og mer CO2 i atmosfæren. Dette innlegget handler om konsekvensene av temperaturøkningen for oss.
Vi er helt avhengige av et stabilt klima for så viktige ting som matproduksjon og tilgang på rent vann.
Mange har allerede erfart at når det blir varmere så er det ikke bikinier og grillmat som øker mest, men isteden skogbranner, tap av avlinger og lidelser. Klimaendringene er en svært høy risiko som i praksis blir ignorert av verdens ledere.
En endring av den globale gjennomsnitts-temperaturen på noen få grader høres ikke så mye ut men det er der vi tar helt feil! Hvis temperaturen stiger i en region så pleier det å være tilsvarende kaldere i et annet område. Sett globalt jevner dette seg ut over døgnet og året, og det er i gjennomsnitt en veldig stabil temperatur på jorden. Noen få graders global gjennomsnittstemperaturøkning er dramatisk og endrer jorda fullstendig.
Gjennomsnittstemperaturen var 5°C lavere enn nå, under forrige istid. På den tiden var jorda en helt annen planet. Gigantiske isbreer dekket mesteparten av Nord-Amerika og Europa og planter, dyr og organismer som levede på de ulike stedene var helt annerledes enn i dag. Mye vann var bundet opp i de store isbreene, og havet var også 120 m lavere enn i dag.
Gjennomsnittstemperaturen i Europa var 3,5 °C høyere enn normalt under hetebølgen sommeren 2003. Dette høres ut som ganske liten temperaturforskjell, men resultatet var at mange tusen mennesker døde på grunn av denne varmen.
Gjennomsnittstemperaturen i Nord-Amerika og Europa var 1 °C lavere enn normalt for noen hundre år siden. Denne tilsynelatende lille nedkjølingen av klimaet var så merkbar at den fikk navnet den lille istiden.
Disse eksemplene viser at vi må ta endringer i jordens gjennomsnittstemperatur, på noen få grader Celsius, alvorlig.
Temperaturen endrer seg nå sinnsykt raskt!
Det er ikke bare temperaturøkningen vi må ta alvorlig, men også hvor fort det går. Å varme opp jorden 5°C, etter siste istid, tok mer enn 10.000 år. Det tilsvarer omtrent 0,05°C på et århundre. Det som nå er i ferd med å skje er en oppvarming som er omtrent 100 ganger raskere, med en oppvarming på noen grader Celsius i løpet av dette århundret.
Hastigheten er veldig viktig da mennesker, infrastruktur,planter, dyr og organismer, som lever på de ulike stedene, må tilpasse seg de nye omgivelsene.
- 1 meter stigning av havnivået på et årtusen kan man tilpasse seg.
- 1 meter stigning av havnivået på et århundre blir mye vanskeligere å håndtere og tilpasse seg.
- 1 meter stigning av havnivået på et tiår blir en katastrofe. Millioner av mennesker tvinges til å flytte og kaier, veier, bygninger og annen infrastruktur blir ødelagt for enorme beløp.
Det har jo vært like varmt på jorden før.
Det er helt sant at det har vært like varmt og varmere før, men vi bodde ikke her da, og vi kunne ikke gjort det heller.
Vår moderne verden med en befolkning på mange milliarder, enorme storbyområder liggende langs kystene, og vår avhengighet av industrielt landbruk og storskala infrastruktur er bare omtrent et århundre gammelt. I løpet av denne perioden har temperaturen på jorda økt med bortimot 1°C.
Menneskeheten har aldri tidligere vært nødt til å forholde seg til flere graders oppvarming i løpet av et århundre.
Hvordan vet vi at det ikke blir bedre når det blir varmere?
Mennesker, planter, dyr og andre organismer som lever på de ulike stedene er tilpasset akkurat slik det har vært. Når det skjer brå endringer, slik som med de moderne klimaendringene, så rekker ikke økosystemet å tilpasse seg.
På mange ulike måter er vi avhengige av at klimaet fortsetter omtrent som før. Noen eksempler er:
- Mye i Alaska er bygget på permafrost, da ingen tenkte seg at bakken kunne tine. Dette vil gå ut over hus, broer og veier når temperaturen stiger. Med den oppvarmingen vi ser i Arktis nå er det lite sannsynlig at permafrosten varer.
- Vi har jordbruk på stedene der det er et klima som egner seg for det. Det er passe vekstsesong, rett temperatur og rett nedbørsmengde på rett tid. Når klimaet endrer seg er det stor sannsynlighet for at det blir andre områder som egner seg bedre for jordbruk.
- I områdene rundt der vi dyrker har vi infrastruktur som understøtter jordbruket, så som kornsiloer, videreforedlingsbedrifter og byer der de som spiser maten bor. De må kanskje flytte etter, når dyrkingsområdene endrer seg.
- Hvis vi bygger en marina i vannkanten og vannet stiger eller synker så må marinaen før eller siden forlates eller flytte etter.
Det finnes noen eksempler på effekter i enkelte regioner som isolert sett kan være positive, men alle konsekvensene av de moderne klimaendringene sett under ett blir en katastrofe om vi ikke får stoppet det som er i ferd med å skje nå. Eksempler på mulig positive effekter er: Færre dødsfall på grunn av kulde, færre grønnsaker som fryser på jordet, planter kan gro bedre i noen regioner med øket CO2 innhold i atmosfæren.
Hva skjer med temperaturen på de ulike stedene av jorden?
Oppvarmingen er ikke lik over hele kloden. Kontinentene varmes mye mer enn havene på grunn av den store varmekapasiteten i havet. Det forventet at nordre del av Nord-Amerika og det store kontinentet som består av Europa og Asia vil varmes 40 % mer enn gjennomsnittlig global oppvarming.
Generelt varmes kloden mest på den nordlige halvkule på grunn av is-albedo tilbakekoplingen, mindre på den sørlige halvkule og minst i tropene. Dette reduserer temperaturforskjellene.
Temperaturforskjellene jevnes ut mellom sommer og vinter, og mellom dag og natt. Årsaken til dette er at forskjellene mellom dag og natt og sommer og vinter skyldes mengden sol som stråler inn på planeten til enhver tid. Når drivhusgassene blir en prosentvis større del av oppvarmingen så er den jevn året rundt, og hele døgnet. Solinnstrålingen endrer seg ikke så mye.
Kilde
Over er en kortversjon i dagligspråk av første del av kapittel 9 i universitetslæreboka: INTRODUCTION TO MODERN CLIMATE CHANGE / Andrew Dessler, Texas A&M University, (second Edition 2016) Innlegget er skrevet etter en avtale med Andrew. Forelesning.
Britas egne kommentarer.
Vi vet ikke hvor alvorlige de konsekvensene vi har nevnt over blir, for vi vet ikke når vi klarer å snakke politikerne til fornuft slik at de stopper oljeboringen. De ulike scenariene er i forrige innlegg.
Akkurat nå har vi politikere i ledelsen av dette landet som ikke har tatt inn over seg hva som er i ferd med å skje med verden. På dagsrevyen tirsdag 25 april 2017 ble jeg skremt da jeg så dette innslaget på dagsrevyen. Olje og Energiminister Terje Søviknes sier i fullt alvor at vi skal ha 40 % olje og gass i verdens energimiks når vi kommer fram til 2050. Han vil også at vi skal bore i Barentshavet nord. Jeg blir iskald på ryggen når jeg hører han påstå at dette er noe han gjør for at etterkommerne våre skal ha velferd. Han har tydeligvis ikke satt seg inn i hva som er i ferd med å skje.
Det er tydelig at vi har en lang veg å gå før de politikerne som styrer landet nå forstår hvor de styrer oss hen. Mitt ønske som jeg håper du deler er at vi lar stortingsvalget i år bli et klimavalg. Vi velger de partiene som vil ta vare på klima for de som kommer etter oss.
Hvis vi klarer å få politikerne til å forstå at vi maksimalt må være kommet til 2020 det året der vi passerer toppen på utslipp av klimagasser, og at vi etter dette har vi en bratt reduksjon så kan det være håp om at vi klarer 2 graders målet. Det er ikke for sent enda, men vi nærmer oss.
Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.
