8b. Hvordan blir fremtidens klima?

Dette er et referat fra Andrew Dessler (se kilde nedenfor). Dette innlegget forteller oss hvordan fremtidens klima blir – eller heller hvilke mulige scenarier vi har foran oss når det gjelder klima. Vi ser på hvor vi er på veg nå, og hva vi kan håpe på ved heltemodig innsats fra alle verdens ledere i de aller nærmeste årene.

Hvilke mulige utviklinger har vi foran oss?

I forrige innlegg skrev vi om 4 ulike Scenarier for hvordan verdens CO₂ utslipp kan bli. Disse 4 Scenariene bygger på 4 ulike måter verden kan utvikle seg på, og konsekvensen for hver av scenariene når det gjelder drivhusgassutslipp og resulterende mengde CO₂ i atmosfæren. Scenariene innebærer at vi går mot et maksimum i CO₂ utslipp, og at det deretter reduseres gradvis. Scenariene er listet nedenfor:

• DET PESSIMISTISKE -Uten å gjøre noe for å redusere drivhusgassutslippet kan vi regne med en tredobling av dagens CO₂ utslipp i år 2100, og at CO₂ i atmosfæren passerer 1800 ppm før år 2200.
• Midlere-høyere scenario der vi gjør noe er CO₂ utslippet på maks i år 2060, og CO₂ i atmosfæren er på maks i år 2150.
• Midlere-lavere scenario der vi gjør noe er CO₂ utslippet på maks i år 2040, og CO₂ i atmosfæren er på maks i år 2100.
• MED BEGEISTRET FREMTIDSGLEDE – Med en heltemodig jobb som gjør at vi når det mest optimistiske scenariet for drivhusgassutslipp er CO₂ utslipp på maks i 2020, og CO₂ i atmosfæren på maks i 2050.

Figuren over er laget ved å kjøre scenariene fra IPCC gjennom mange ulike klimamodeller. Alle modellene håndterer detaljene i fysikken litt forskjellig, og alle modellene gir litt forskjellig resultat. Det er beregnet et gjennomsnitt for modellene for hvert scenario, og variasjonene er glattet ut. I virkeligheten kommer temperaturen til å svinge opp og ned pga. El Nino, la Nina sykluser og liknende sykluser som beskrevet her.

Det scenariet som krever helter nå, og som vil gi minst problemer for de som kommer etter oss tror Dessler er håpløst optimistisk. Det midlere-lavere scenariet med CO₂ i atmosfæren på maks i år 2100, og med et nivå på 540 ppm CO₂ i atmosfæren mener han er det beste vi kan håpe på, og at det gir en temperaturstigning på 1,8 °C i det tjueførste århundre. Han tenker at det mest pessimistiske scenariet godt kan komme til å skje og at dette vil innebære et estimat for temperaturstigningen i det tjueførste århundre (fra 2001 til 2100) fra 1,8 °C til 4,2 °C.

Ved å studere figuren over ser vi at det er liten forskjell på de ulike scenariene nå i starten, og at de skiller lag først i årene 2040 – 2050. Dette skyldes i hovedsak to ting:

• Å bygge om energi-infrastrukturen tar tid, og det vil skje over flere tiår.
• Havets store varmekapasitet vil medføre at det går flere tiår med redusert strålingspådrag før det blir synlig på målinger av overflatetemperaturen.

Sannheten er at temperaturforløpet vi kommer til å se i de første tiårene fra nå er et resultat av de drivhusgassene som allerede er sluppet ut, de investeringene i ny infrastruktur som vi allerede har tatt, samt klimasystemets treghet pga. havets store varmekapasitet.

De investeringene vi gjør nå fremover i fornybar energi og energieffektiviserende teknologier vil vi i hovedsak høste gevinstene av etter 2050. Det innebærer at det er våre etterkommere som vil høste gevinsten av våre anstrengelser nå, eller få konsekvensene av det vi ikke gjør.

Klimaendringer etter år 2100

Figuren over stopper i år 2100, men det gjør ikke klimaendringene. Estimatet på hvor mye fossile brennstoffer som er i bakken varierer fra 1500 Mrd. (milliarder) tonn karbon til 5000 Mrd. tonn karbon. Dette er mye mer enn det vi allerede har sluppet ut etter 1850 som er 370 Mrd. tonn karbon.

VI KAN IKKE BRUKE ALLE DE FOSSILE RESERVENE VI HAR PÅ JORDEN!

 

Det er stor uenighet om hvor store fossile reserver det er på planeten vår, men en eller annen gang tar det slutt på reservene, eller det blir tydelig for alle at de fossilfrie fornybare alternativene er en bedre løsning. Figuren over har 3 alternative scenarier der vi går mot et maksimum av CO₂ i atmosfæren på 550, 850 eller 1200 ppm.

Figuren over illustrer hvor lang tid det tar før CO₂ nivået går ned igjen når vi først har tatt de fossile brennstoffene opp fra bakken og sluppet dem opp i atmosfæren. Etter flere hundre år vil fremdeles 25 % av CO₂ være igjen i atmosfæren, og det går flere hundretusen år før hele det menneskeskapte CO_2. utslippet igjen er begravet under bakken. Les hvordan kjemisk forvitring transporterer CO₂ fra atmosfæren til bergarter her.

Vi ser i den nederste av figurene over at temperaturen kommer til å synke lite i de første 1000 årene, selv etter at CO₂ utslippet er stoppet, og startet å reduseres. Det skyldes i hovedsak 3 ting:

• CO₂ nivået vil fortsette å være høyt gjennom hele årtusenet, og derved vil det fortsette å fange varme lenge etter at utslippene er stoppet.
• Den store varmekapasiteten i havet gjør at varmen reduseres veldig sakte. Det er baksiden av den mekanismen som gjør at temperaturen nå stiger saktere enn vi kunne forvente i forhold til mengden CO₂ vi har sluppet ut i atmosfæren
• De trege tilbakekopling sløyfene vi skrev om i dette innlegget vil bidra til at endringene mot nedkjøling vil ta lang tid. Dette gjelder eksempelvis de gigantiske isbreene på Grønland og Antarktis som smelter langsomt nå, og som vil vokse langsomt når temperaturutviklingen snur.

Essensen fra disse 3 punktene er at det vi slipper ut av CO₂ i de nærmeste årene tvinger planeten til å ha en forhøyet temperatur i tusenvis av år framover. CO₂ blir værende i hundretusener av år.

De som bor på jorden om 3000 – 4000 år vil være svært påvirket av de handlingene vi gjør i dag.

Kilde

Over er en kortversjon i dagligspråk av andre del av kapittel 8 i universitetslæreboka: INTRODUCTION TO MODERN CLIMATE CHANGE / Andrew Dessler, Texas A&M University, (second Edition 2016) Innlegget er skrevet etter en avtale med Andrew.  Forelesning

Britas egne kommentarer.

PÅ FN sambandets side om klima er kan vi lese følgende: Den globale temperaturen i 2100 må ikke være mer enn 2 grader høyere enn den var i 1850. De sier også: I de internasjonale klimaforhandlingene har landene blitt enige om å begrense temperaturstigningen til to grader. Det er dette vi kaller togradersmålet. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble landene enige om å jobbe for å begrense temperaturstigningen enda mer, til 1,5 grader.

Ved å se på de 4 Scenariene over som Dessler refererer til fra IPCC, og legge til 0,8 °C som er differansen fra førindustriell tid (1850) til gjennomsnittet i årene 1986 – 2005 som grafen øverst i innlegget refererer til, så kan vi sammenlikne scenariene med det som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Verdiene sammenliknes med estimert gjennomsnitt i årene 2080 – 2100. Ved å lese av kurven og legger til kurvens estimerte temperaturstigningen fram til 2100 vil vi få følgende triste fremtidscenarier:

• DET PESSIMISTISKE – 4,9 °C over 1850 temperaturen i 2100, med en usikkerhet på 3,8 °C – 6,1 °C
• Det midlere-høyere scenariene – 3,2 °C over 1850 temperaturen i 2100, med en usikkerhet på 2,3 °C – 4,1 °
• Det midlere-lavere scenariene –  2,6 °C over 1850 temperaturen i 2100, med en usikkerhet på 1,9 °C – 3,5 °C
• MED BEGEISTRET FREMTIDSGLEDE – 1,8 °C over 1850 temperaturen i 2100, med en usikkerhet på 1,1 °C – 2,5 °C

Konklusjonen er at det aller mest optimistiske alternativet med maks utslipp av CO₂ til atmosfæren fra fossile drivstoffer i 2020 har en høy risiko for å ikke nå 2 graders målet, og det er usannsynlig at vi klarer 1,5 graders målet.

Dette er til å gråte av, og et klart signal om at vi ikke har noen tid å miste.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.