Dette er et referat fra Andrew Dessler (se kilde nedenfor). I innlegg 2 så vi helt klart at klima endrer seg. De aller fleste har sluttet å protestere på at klima endrer seg, men det er mange som iherdig påstår at man ikke kan vite at klimaendringene er menneskeskapt. I dette innlegget og kommende innlegg ser vi nærmere på forslagene og ser om de har mulighet i seg til å være årsaken til de moderne klimaendringene som skjer nå.

Det er lansert mange ulike teorier til hva som kan være årsaken til den globale temperaturøkningen. Et av forslagene er kontinentaldriften. Det er sant at kontinentaldriften er i stand til å endre klima på jorden. Den har gjort det før.

Kontinentaldrift som har endret klima før er:

De gigantiske isbreene dannes der sommertemperaturen er så lav at snøen som falt den forrige vinteren ikke smelter den neste sommeren. Det gjelder for områder nær polene der det er minst solinnstråling. Store isbreer endrer klima da de har så høy albedo (er så hvite) at solstrålingen reflekteres mer og temperaturen blir lavere.

Hvor de store kontinentene er bestemmer hvor de store havstrømmene går. De store havstrømmene flytter varmen fra tropene til de polare områdene. Et godt eksempel på endring av klima skjedde for 30 millioner år siden da den Antarktiske halvøya ble skilt fra spissen av Sør-Amerika. Drake passasjen ble åpnet og dette isolerte Antarktis ved at vind og vann kunne strømme uhindret rundt Antarktis. Denne intense sirkuleringen reduserte transporten av varmt vann fra tropene til Antarktis og resulterte i at den gigantiske isbreen i Antarktis bygde seg opp.

Kontinenter som kolliderer og gir oppbygging av fjellkjeder kan indirekte påvirke klima. Når det blir avdekket bart fjell og nedbørsområder endres slik at kjemisk forvitring kan skje ved at CO₂ oppløst i regnvann reagerer med sedimentære bergarter og flytter CO₂ fra atmosfæren til fjell. Dette skjedde for 40 millioner år siden da det indiske subkontinentet kolliderte med Asia og dannet Himalaya og det Tibetanske platå. Endringene i overflaten førte til endrede vindstrømmer og det kom mye nedbør på de nylig avdekkede fjellområdene. Den resulterende kjemiske forvitringen har siden da tatt ut CO₂ av atmosfæren og er en av de viktigste årsakene til at temperaturen på jordoverflaten har blitt redusert over de siste 40 millioner årene.

Kan kontinentaldrift være årsaken til klimaendringene som vi har nå?

Svaret er nei. Fordi kontinentalplatene beveger seg så sakte så tar det millioner av år før de kan påvirke klima i betydelig grad. De moderne klimaendringene har skjedd i løpet av de siste 250 år, og dette kan ikke skyldes kontinentaldriften.

Kilde

Over er en kortversjon i dagligspråk av første del av kapittel 7 i universitetslæreboka: INTRODUCTION TO MODERN CLIMATE CHANGE / Andrew Dessler, Texas A&M University, (second Edition 2016) Innlegget er skrevet etter en avtale med Andrew.  Forelesning

Britas egne kommentarer

Jeg har tenkt litt over hva som kan være årsaken til at det fortsatt er så mange som ikke vil tro på det klimaforskerne finner ut.

En mulighet er at klimaendringene er en så ubehagelig tanke at vi slett ikke har lyst til å vite. Det kan jeg jo kjenne på selv også. Det er smertefullt å tenke på at det vi gjør nå vil gå ut over mine og alle andres barnebarn. Det er mer behagelig å fortrenge alt sammen.

En annen mulighet er at noen som på kort sikt tjener penger på å fortsette å ta ut olje kull og gass fra bakken har en bevisst prosess for å forvirre oss. I det fjerde innlegget i denne bloggen kan vi lese om strategien med å gi oss en krykke til å fortsette uhensiktsmessig adferd ved å så tvil om vitenskapelige resultater er til å stole på.

Det er tydelig at oljeselskapene lenge har visst sannheten. For et par uker siden leste jeg at det finnes dokumentasjon på at Shell allerede i 1991 var fullt klar over at de klimaendringene vi nå ser ville komme dersom de fortsatte å ta ut de fossile brennstoffene. De laget til og med en informasjonsfilm.

Når vi ser disse mekanismene i sammenheng er det kanskje ikke så rart at vi blir passive og i villrede over hva vi skal gjøre.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.