Dette er et referat fra Andrew Dessler (se kilde nedenfor). Solkonstanten bestemmes av energien som stråler fra sola og hvor lang avstanden er fra sola til jorda. Dette siste bestemmes av jordrotasjonen.
Jordrotasjonen varierer på 3 ulike måter. Denne variasjonen kalles Milankovitch sykluser etter den serbiske matematikeren som oppdaget sammenhengen mellom variasjonen i jordrotasjonen og istidene.
Jorda går rundt sola i en elliptisk bane, og hvor sterkt elliptisk den er varierer med tiden. Fra maksimal utstrekning til minimum og tilbake går det ca. 100.000 år. Når ellipsen går fra minst til mest så reduseres solinnstrålingen med 0,5W/m2. Avstanden til sola blir i gjennomsnittet litt og litt mindre i denne perioden. Når endringen snur så øker solinnstrålingen igjen, og helt til 0,5W/m2høyere når ellipsen er på sitt rundeste.
Et annet aspekt er at det varierer når på året jorda er nærmest sola. Nå er jorda nærmest sola i januar når det er vinter på den nordlige halvkulen. Om 11500 år vil jorda være nærmest sola i juli, og om 23000 år tilbake til januar.
Et tredje aspekt er hvor skrått jordaksen spinner. I dag er aksen 23,5 ° fra loddrett, men den varierer fra 22,3 ° til 24,4°. Hele syklusen tar 41.000 år. Disse endringen påvirker hvordan solen spres over jorden. Jo mere skrå jorden er jo mere sol treffer polene og jo mindre treffer tropene. Dette endrer klimaet. I periodene når det var mindre sol i polområdene ble de kjempestore isbreene dannet.
Jordrotasjonen endrer klimaet i løpet av titusener av år og lengre. De moderne klimaendringene er skjedd i løpet av 250 år. Det er helt umulig at jordrotasjonen kan være årsaken til de moderne klimaendringene.
Kilde
Over er en kortversjon i dagligspråk av tredje del av kapittel 7 i universitetslæreboka: INTRODUCTION TO MODERN CLIMATE CHANGE / Andrew Dessler, Texas A&M University, (second Edition 2016) Innlegget er skrevet etter en avtale med Andrew. Forelesning
Britas egne kommentarer
Det er fascinerende å tenke på at istidsyklusene på vår kjære moder jord har en naturlig forklaring. Dette har jeg alltid tenkt på som uforklarlig og litt mystisk. Hvorfor ble det istid, og hvorfor sluttet istiden? Det har vært litt skremmende også. Vi kunne jo ikke vite hva jorden kunne finne på når den driver slik. Det er deilig å se at er det en helt naturlig konsekvens av jordrotasjonens sykluser.
Jeg liker godt at vi kan forstå hva som skjer. Da kan vi også forså hva som ikke skjer. Vi kan ta inn over oss hva vi kan fortsette med og hva må vi endre på. Kunnskapsbaserte beslutninger er det jeg ønsker meg!
Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.
Det vil vel også være slik at de klimaendringene som følger av jordrotasjonen i noen grad er regionale, varierende med jordaksen, og i mindre grad påvirker hele klodens klima?
Enig med deg, Finn Bjørnar. Det er vel naturlig å tenke seg at i de periodene når jorda er nærmest sola i juni/juli, så vil i alle fall somrene bli varmere og vintrene bli kaldere her nord. Og så vil det bli omvendt på den sørlige halvkule. Men så er det slik at klimaeffekten av dette fenomenet forskjellig for hav og land, skogsområder, ørken og høyfjell. Da det er mer hav på den sørlige halvkule, blir det derfor en betydelig nettoeffekt for jordas gjennomsnittstemperatur. Men vi får begrense våre bekymringer om klimaendringene de nærmeste 50-100 år. Klimaendringene som skyldes at jordaksen ikke står i ro, er jo mange tusen år fram i tida.