2b. Klima i hele jordas historie.

Dette er referert fra Andrew Dessler (se kilde nedenfor). Jorden har eksistert i ca 4,5 milliarder år, og gjennomsnittstemperaturen har variert mye. I de siste 70 millioner årene har temperaturen vært mer enn 10°C høyere enn nå, og nede i 5 °C lavere enn nå.

Vi kan gjøre målinger i dag som forteller oss hva temperaturen var for lenge siden ved å se på de geologiske og kjemiske avtrykkene som forteller oss hvilket klima det var i de ulike periodene i jordas fortid.

Iskjerner

Innholdet i iskjerner fra en isbre forteller hvordan forholdene var da snøen falt. Vi kan se på kjemisk sammensetning og variasjonene i iskrystallenes størrelse og orientering. Små luftbobler som er fanget inn viser sammensetningen av atmosfæren akkurat da snøen falt. Støvet som er fanget forteller om vanlig vindretning og hastighet. Det er mere støv når det er tørt, så mengden støv forteller hvor fuktig det var. Svovel er en av de tydeligste utslippene fra vulkaner, så mengden svovel forteller om det var et større vulkanutbrudd da isen ble dannet.

Iskjernene bores ut fra isbreene, og isen er eldre jo lenger nede i breen den er. Det er lagt ned mye arbeid i å beregne alderen på en kjerneprøve av is.

Vi kan ta iskjerner fra der det er permafrost, og de eldste iskjernene er tatt ut i Antarktis. De har klart å rekonstruere klimadata for 800 000 år siden fra iskjerner.

Årringer i trær

De stedene det er tydelig forskjell på sommer og vinter kan vi telle årringer i trær. Bredden på årringene er en av de tingene som forteller hvordan været var det året. Vi har slike data for omtrent de 1000 siste år.

Sedimenter på havets bunn

Sedimentene samles opp på bunnen av havet hvert år, og forteller hva som var i havet da. Den viktigste informasjonen kommer fra skall av bittesmå marine organismer. Kjemisk sammensetning, størrelsen, mengden og variasjonen av skallene forteller mye om hvordan det var da. Vi får informasjon om saltinnhold, vanntemperatur, oppløst oksygen,  CO2 innhold i atmosfæren, nedbør over nærliggende land, den dominerende vindretningen, samt næringsinnholdet. Vi har mange slike data for flere titalls millioner av år.

De eldste sedimentære bergartene er nesten 4 milliarder år. Sedimenter dannes bare der det er vann, så vi vet at det var en temperatur over 0°C da  sedimentene ble dannet.

Snøballjorda

Jorda har vært varm i store deler av sin levetid, men i noen perioder var den dekket av isbreer. Beviset på dette er is-skurte formasjoner i bergartene fra denne tiden. For ca. 700 millioner år siden snakker vi om snøballjorda. Jorda var da dekket av isbreer fra polene og omtrent til ekvator. Det var også veldig mange isbreer for omtrent 300 millioner år siden.

De siste 70 millioner årene

For 50 – 60 millioner år siden øket temperaturen til litt over 10°C høyere enn nå. I denne perioden var hele planeten dekket av skog fra pol til pol. Det levde alligatorer og andre varmekjære dyr i Arktis.

Omtrent 15 millioner år etter utryddelsen av dinosaurene, altså for ca. 55 millioner år siden var det en brå stigning av temperaturen på mange grader over en periode på noen få tusen år, for deretter å havne tilbake på samme kurve som før i løpet av noen hundre tusen år. Mange forskere mener at dette skyldes massive utslipp av drivhusgasser, og at det er en god analogi til hva som er i ferd med å skje nå. Dette forklares i kapittel 7.

Fra 50 millioner år siden har temperaturen falt gradvis (med noen svinger) ned til 5°C lavere enn nå.

De siste 4 millioner årene

I denne perioden har den gjennomsnittlige kjølende trenden fortsatt og det var for ca. 3 millioner år siden de gigantiske isbreene oppstod på den nordlige halvkule. Mens det på et overordnet nivå er blitt kaldere har det vekslet mellom varmere og kaldere perioder. De kalde periodene kaller vi istider, og de varmere periodene kaller vi mellomistider.

I perioden fra 2,5 millioner år siden til 1 million år siden var det 41.000 år mellom hver istid. Etter dette endret frekvensen seg til en istid hvert 100.000 år. Mellomistidene varte 10 – 30.000 år. Den siste istiden sluttet for ca. 12.000 år siden, og siden da har jorden hatt en ganske behagelig mellomistid.

Det er en tydelig sammenheng mellom CO2 innholdet i atmosfæren og temperaturen i disse istidsyklusene.

Tiden etter siste istid for 11.700 år siden

Etter siste istid steg temperaturen til et maksimum for 7000 år siden for deretter å falle gradvis til for 200 – 300 år siden. Vi kaller denne perioden den lille istiden. Etter dette har temperaturen steget med omtrent 1°C til nå. 0,8 av disse gradene har steget de siste 100 årene. Dette er omtrent 10 ganger raskere enn oppvarmingen da vi kom ut av den siste istiden.

Kilde

Over er en kortversjon i dagligspråk av siste del av kapittel 2 i universitetslæreboka: INTRODUCTION TO MODERN CLIMATE CHANGE / Andrew Dessler, Texas A&M University, (second Edition 2016) Innlegget er skrevet etter en avtale med Andrew.  Forelesning

Britas egne kommentarer

Det er noen som sier at det ikke er så farlig om temperaturen stiger, det har den gjort før. Og det har den jo, det har vi sett her. Det er bare det at da var jorden helt dramatisk annerledes, og vi mennesker levde ikke her. Vi er tilpasset den virkeligheten som har vært i jordens nyere historie, og temperaturen har aldri før endret seg så raskt som den gjør nå.

Jeg skriver dette for at det skal være lett for alle å forstå hva som er i ferd med å skje med jorda. Jeg tror at hvis vi vet hva som holder på å skje, og vet at det er mulig for oss å gjøre noe slik at  det blir bra å leve her også for de som kommer etter oss, så vil vi gjøre det som trengs.

Jeg jobber for at dette skal være lett å lese og forstå for de som ikke har langvarig utdannelse i fysikk og kjemi eller geologi eller meteorologi eller klimavitenskap eller hva vet jeg. Jeg håper du kommenterer nedenfor under blogginnlegget dersom det er noe som kan bli klarere.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.