Det finnes en tanke om at de som skal si noe om klimaet må gjøre absolutt alt 100% klimavennlig. Det er jo et helt absurd utgangspunkt. Vi kan jo ikke starte med å ha tenkt ut alt. Alle starter et sted. Når samfunnet skal endre seg er det umulig å være ferdig i det vi starter å tenke nye tanker.
Det viser seg at mange har et selvbilde om at de ikke gjør noe klimavennlig, mens de i virkeligheten gjør mange ting som er en del av løsningen på klimautfordringene.
Vår underbevissthet ønsker å sikre at vi ikke skal føle oss dårlig, så for sikkerhets skyld sier vi at vi ikke bryr oss om klimaet når vi ikke er bevisst på de klimavennlige tingene vi allerede gjør.
En pappa som sa at han ikke gjorde noe klimavennlig
En aktiv småbarnspappa jeg snakket med fortalte at han tenkte veldig lite på klimaet. Det var ikke hans sak. Han var altfor opptatt med livet til å tenke på det. Både jobb og familie tar sin tid!
Det er mange som tror at de gjør omtrent ingenting for klimaet.
For å slippe skamfølelsen skyver de rett og slett tanken på klimaendringene fra seg.
Pappaen var helt sikker på at det ikke hadde noe med skam å gjøre. Han hadde bare ikke tid til å tenke på klimaet.
Da jeg spurte: Hva gjør du som er klimavennlig var svaret: Ingenting!
Hva med sortering av avfall? Gjør du ikke det heller? Jo selvfølgelig gjør vi det. Men jeg er mer opptatt av å kjøpe brukte ting på Finn. Nå nettopp kjøpte jeg en veldig fin bæremeis til 3 åringen.
Hvordan reiser du? Vi har en elbil var svaret.
OK så du gjør flere ting som er en del av løsningen. Du kjører elbil, kjøper brukte ting istedenfor nytt og sorterer avfallet. Og så sier du at du gjør ingenting for klimaet!
Det viktigste vanlige folk kan gjøre for klimaet er nettopp det å justere sine liv til å bli en del av løsningen.
Når vi justerer våre liv til å være en del av løsningen blir det mye lettere for politikerne å tørre å gjøre de strukturelle endringene som trengs.
Jeg har oppdaget at mange av de som sier at de ikke har tid til å tenke på klimaet i virkeligheten allerede er gang med mye av det som er en del av løsningen.
Mindre ressurser er det viktigste folk må håndtere.
Jo flere ting vi gjør som bruker mindre ressurser jo mere er vi en del av løsningen.
Det er viktig at vi velger de klimavennlige tingene som er lystbetont for oss.
Det er ingen som orker å fortsette med de tingene vi har motvilje mot, så det beste vi kan gjøre er å la disse ligge i en skuff. Start med det som er fristende.
Den viktigste endringen som trenger å skje er at vi starter å se oss selv som en del av løsningen. Vi legger merke til at en del av det vi allerede gjør er nettopp det.
Det er flere enn småbarnspappaen som er mer klimavennlige enn de selv har trodd. Jeg legger merke til rygger som retter seg, og folk ser glade og engasjerte ut når de oppdager at de faktisk allerede er en del av løsningen for klimaet.
Alle tingene i listen under gjøres av folk som først fortalte meg at de ikke gjorde noe klimavennlig.
- Har månedskort på bussen
- Tar ofte tog når de skal et sted
- Bruker elbil
- Er nøye med å spise opp all maten
- Tenker over om det er nødvendig å kjøpe noe nytt, eller om man isteden kan bruke noe man allerede har
- Sorterer avfallet
- Brukte en gammel skuffeseksjon fra svigermors gamle skrivebord når de trengte flere skuffer på kjøkkenet
- Kjøper brukt utstyr til den lille på Finn
- Tenker kortreist når de kjøper mat
- Syr bukser til smårollingen av bestemors olabukser som ikke passet lenger
- Kjøper brukt småbarnstøy
Hva sier sosialpsykologiens forskning
Ved slutten av samtalen med pappaen så sa han: Kanskje det langt bak og under et sted likevel var noe med skam.
Det er lett å forstå hvorfor det blir slik. Vi vil svært gjerne være i harmoni med oss selv. Forskning viser (Se referanse) at våre holdninger bestemmes av 3 ting.
- Hva føler jeg for saken?
- Hva gjør jeg med saken?
- Hva slags kunnskap har jeg om saken?
Når disse 3 tingene samsvarer er alt fint. Vi er i fullstendig harmoni med oss selv. Dette gjelder på alle områder i livet. Eksempel: Ferskpresset appelsinjuice inneholder mer c-vitamin enn den som er i kartong, jeg drikker det, og jeg liker det.
Når jeg har kunnskap som forteller meg at det er noe som er riktig å gjøre, og jeg ikke gjør noe med saken, da føler jeg meg elendig. Forskerne kaller det kognitiv dissonans. Der holder vi ikke ut særlig lenge.
Det viser seg at det er det vi gjør som styrer våre holdninger mest. Det kan til og med få oss til å justere vår oppfatning av virkeligheten.
Med dette som utgangspunkt ble jeg veldig håpefull når jeg oppdaget at alle de jeg har snakket med som har fortalt meg at de ikke gjør noe klimavennlig, likevel gjør mange ting som er en del av løsningen på klimakrisen.
De tenker bare ikke på det slik. De gjør disse tingene av andre årsaker, men det er jo en like stor del av løsningen for det.
Jeg hjelper folk til å se at de allerede gjør noe som er en del av løsningen på klimakrisen. Hvis du lurer på om det også gjelder deg, eller du bare vil høre mer om dette temaet så ta kontakt på messenger på facebooksiden: Om verden og oss som bor her.
Referanse
Bok fra 2017«Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming» av Per Espen Stoknes. I kapittel 5 om sosialpsykologi skriver han at det er gjort mye forskning på dette i de siste 10 årene, og forteller om forskningen til «Festinger, Cchachter og Riecken; When Prophecy Fails, Pinter & Martin 2008.