14b. Å velge et langsiktig mål

Dette er et referat fra Andrew Dessler (se kilde nedenfor). Vi ønsker å redusere våre utslipp for å ta vare på klimaet for de som kommer etter oss. Vi trenger et langsiktig mål for hvor mye vi skal redusere drivhusgassutslippene våre. Jo mer vi bestemmer oss for å kutte nå, jo mer kostbart blir det på kort sikt, men samtidig blir det mindre problemer med klimaet på lang sikt.

Rammekonvensjonen sier at vi skal unngå «farlige klimaendringer». Men hva er «farlige klimaendringer»? Vi må gjøre en vurdering som tar hensyn til slike ting som vitenskap, fattigdom og hvilken risiko vi skal utsette verden for. Vi må ha ansvarlig planlegging, styring av ressursene og forholde oss til regjeringers reguleringer og andre ting vi lett kan komme til å bli uenige om.

Er kost nytte vurdering den beste måten å finne klimamålet på?

Kan vi bruke kost nytte beregninger for å se om vi skal forebygge klimaendringene nå, eller om vi skal la de som kommer etter oss ta kostnadene for våre handlinger.

Bedrifter sammenlikner kost og nytte og velger de utslippsreduksjonene som maksimerer deres netto inntekter.

Når marginalkosten ved å redusere ytterligere en mengde utslipp er lik det beløpet som må betales for utslippene, så er det der bedriften stopper å redusere utslippet. Her kan du lese mer om dette.

En tilsynelatende enkel beregning av hva som ville lønne seg for samfunnet:

• Hvis vi kan redusere 1 tonn karbon for 50 kr, og fordelene av å unngå klimaendringer er verdt 500 kr, så er det samfunnsmessig opplagt at skal redusere dette tonnet.
• Hvis det neste tonnet karbon koster 60 kr å unngå, og fordelene for samfunnet er 490 kr så er det fortsatt samfunnsmessig opplagt at det lønner seg å unngå dette utslippet også.
• Etter som vi kutter mer og mer så stiger kostnadene, mens fordelene reduseres
• Det optimale resultatet er nådd når utslippet er redusert så mye at kostnaden for å redusere ytterligere et tonn karbon er lik kostnaden for ulempene klimaendringen med dette utslippet påfører samfunnet.

Beregningene er mye mer komplekse fordi:

• Vi vet at det å sette en kostnad på karbon vil stimulere til utvikling av ny teknolog fordi det da blir lønnsomt.
• Vi vet at den nye teknologien vil komme, men vi vet ikke hvor fort det vil skje. Med utgangspunkt i varierende antakelser av hvor raskt ny teknologi kommer spriker estimatene:
  • Det vil bli ganske rimelig å legge om fra fossil energi til fornybar energi.
  • Det vil bli ruinerende kostbart å legge om fra fossil energi.
• Foreløpig har vi ikke modeller som kan beregne endringer i temperatur og nedbør på lokale nivå. Dette er nødvendig for å beregne helt konkrete kostnadene ved klimaendringene.
• Å sette en kroneverdi på kostnadene på grunn av klimaendringene er vanskelig og ganske tilfeldig.
  • Handelsvarer er det relativt greit å estimere kostnadene på.
  • Andre ting er mye vanskeligere å sette et kronebeløp på. Hvor mye koster det for eksempel at isbjørnene blir utryddet? Noen vil sette kostnadene enormt høyt, men andre vil ignorere dette.
• Renteverdien, og året vi velger dominerer fullstendig resultatet av våre beregninger. Vi har ingen mulighet til å vite den reelle renteverdien nå på forhånd.
  • Klimakonsekvensene skjer allerede nå, og de blir verre og verre helt til vi har stoppet med å slippe ut drivhusgasser og noen tiår forbi. Det er vanskelig å si hvilket år vi skal beregne at klimakonsekvensene skjer. Når vi slipper ut 1 tonn karbon vil konsekvensene av dette medføre klimaendringer som varer i mange århundrer. Hvor mye konsekvensene om veldig lang tid koster i nåtidens penger er avhengig av renten som brukes i beregningene. De fleste som analyserer nåverdien av de fremtidige klimakostnadene bruker et sted mellom 0 og 4 % rente. De ulike renteverdien som velges får enorme konsekvenser for hvor mye man er villig til å betale for å unngå klimaendringer ved en kost nytte vurdering.
  • Ved 0 % rente vil 1000 mrd om 100 år eller om 1000 år være det samme. Dvs. 1000 mrd. som i dag. Vi vil med dette regnestykke være villig til å betale 1000 mrd. nå for å unngå klimakonsekvenser en gang i fremtiden.
  • 1000 mrd om 100 år og 4% rente gir 20 mrd. i dag. Vi vil med dette regnestykke være villig til å betale 20 mrd. nå for å unngå klimakonsekvenser om 100 år.
  • 1000 mrd om 100 år og 4% rente gir 0,001 øre. i dag. Vi vil med dette regnestykke være villig til å betale 0,001 øre nå for å unngå klimakonsekvenser om 1000 år.

Vi ser at det blir enorme forskjeller på resultatene avhengig av hvilken rente som brukes i beregningene og hvilket år man ser på klimaendringene. Det viser hvor uegnede disse beregning er for å beslutte hvilke tiltak vi skal gjøre mot klimaendringene nå.

• Kost nytte beregningene tar ikke hensyn til at det er de fattigste regionene i verden som får de største konsekvensene av klimaendringene, mens det er de rikeste landene som har sluppet ut mest klimagasser. Denne urettferdigheten tar ikke de økonomiske beregningene hensyn til.
• De økonomiske beregningene klarer heller ikke å ta hensyn til at det er en mulighet for brå klimaendringer med dramatiske konsekvenser for menneskeheten.

Konklusjonen er at kost nytte beregninger er uegnet for å finne ut om vi skal forebygge klimaendringene nå, eller om vi skal la de som kommer etter oss ta kostnadene for våre handlinger.

2 graders målet

Analysene over viser at økonomiske beregninger ikke er egnet for å sette klimamål, og man er kommet fram til at det beste er å bli enige om en grense vi ikke skal overskride.

Det har utviklet seg en konsensus om at temperaturen ikke skal øke mer enn 2 grader over førindustriell temperatur. Det er dette som ble beslutter på klimatoppmøtet i København i 2007. Argumentene for dette målet er at vår moderne verden er utviklet i en periode med små klimaendringer – mindre enn 2 °C. Vi har laget gigantiske byer og industriell matproduksjon. Våre samfunn har blomstret med vær som er egnet for jordbruk og rikelig tilgang på ferskvann.

2 °C er litt tilfeldig. Vi vet ikke at en temperatur under dette målet er helt trygt, og heller ikke at det er mye verre konsekvenser like over 2 °C. Vi kunne også ha valgt andre mål, så som hvor mye CO₂ det skal være i atmosfæren. Både 350 ppm og 450 ppm er foreslått som mål.

Fysikken ved 2 °C grensen

I 2014 var det allerede en temperaturøkning på 0,8 °C over førindustriell temperatur. Forsinkelsen i temperaturøkning gjør at verden allerede med det daværende utslippet var tvunget til ytterligere temperaturøkning. Hvis grensen skulle vært maks 1°C måtte utslippet av drivhusgasser vært bråstoppet i 2014.

Vi kan se på 2 graders målet som et karbonbudsjett: Hvor mye drivhusgasser vi kan slippe ut for å holde oss under 2°C. Klimamodellene beregnet at vi kan slippe ut totalt 1000 milliarder tonn karbon. I 2014 var det allerede sluppet ut 500 milliarder tonn. På grunn av den eksponentielle veksten blir dette budsjettet brukt opp i løpet av få tiår.

Det er andre drivhusgasser også, men karbondioksid (CO₂) er den aller viktigst fordi den blir værende så lenge i atmosfæren slik vi skrev om i kapittel 5. Metan har en levetid i atmosfæren på om lag 10 år før den er omdannet til CO₂.

Med et budsjettproblem som dette har vi 3 valg.

1. Vi starter å kutte øyeblikkelig, og reduserer utslippene relativt gradvis.
   • Vi kan klare dette ved å redusere utslippene med 1,5% pr. år
   • Hvis vi forutsetter den befolkningsveksten som beskrevet i kapittel 8, så ser vi at drivhusgassintensiteten må reduseres med 3,5 – 5.5 % per år. Energiintensiteten pleier å reduseres med 1 % per år, så det innebærer at karbonintensiteten må reduseres med 2,5 – 4,5 % per år. Dette er noe vi er i stand til å gjøre hvis vi bestemmer oss for å klare det. Vi må bygge mye fornybar teknologi.
2. Vi fortsetter å slippe ut som før og gjør drastiske reduksjoner senere.
   • Hvis vi venter med å redusere utslippene til 2030 så må vi redusere med 6 – 11 % per år.
   • Hvis vi venter med å redusere utslippene til 2040 så må vi redusere med 13 – 50 % per år.
   • Dette blir mye mer kostbart enn det første alternativet.
   • Dessler tror ikke vi kan klare å bli enige om slike dramatiske kutt, og at vi ender med å forsøke oss på manipulering av klimaet (geoengineering).
3. Vi gjør ingenting, hverken nå eller senere og aksepterer store endringer i klimaet.
   • Det blir ca. 5°C økning fra førindustriell tid ved 2100
   • Dette blir dramatiske, kanskje katastrofale klimaendringer.

Kilde

Over er en kortversjon i dagligspråk av andre del av kapittel 14 i universitetslæreboka: INTRODUCTION TO MODERN CLIMATE CHANGE / Andrew Dessler, Texas A&M University, (second Edition 2016) Innlegget er skrevet etter en avtale med Andrew.  Forelesning

Britas egne kommentarer.

Har du lyst på geoengineering eller manipulering av klima som vi kaller det på norsk? Det vil være storskala eksperimenter som fort kan få konsekvenser som er langt verre enn de opprinnelige problemene.

Vil du at vi skal la de som kommer etter oss lide under konsekvensen av våre handlinger?

Bli med, og la oss få politikerne til å forstå at vi som bor i denne verden ønsker at vi skal starte en effektiv og bevisst styrt reduksjon av drivhusgassutslippene nå.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.