10. Hva koster våre karbonutslipp for våre etterkommere?

Dette er et referat fra Andrew Dessler (se kilde nedenfor). Våre CO₂ utslipp i dag koster penger for våre etterkommere.

«The social cost of carbon» er det engelske uttrykket for kostnadene vi påfører de som kommer etter oss med våre CO₂ utslipp. Det er beregnet som de ekstra utgiftene vi påfører våre etterkommere ved å slippe ut ett tonn CO₂ til atmosfæren. Disse kostnadene er beregnet i nåverdipenger ved å ta hensyn til renten. Med dagens økonomiske forutsetninger er penger i fremtiden mindre verdt enn penger nå. Diskontering er det uttrykket vi bruker om det å regne ut hva en kostnad eller gevinst i fremtiden er verdt i nåverdipenger.

Denne diskonteringsrenten (rente for omregning til nåverdi) er det stor uenighet om, og den påvirkes av særlig to elementer:

• Hvor stor kommer den økonomiske veksten til å bli, dvs. hvor mye mere penger kommer våre etterkommere til å ha enn oss.
• Hvor viktig er våre etterkommere sin velferd i forhold til vår velferd nå. En vanlig tendens er at vi synes at nå er viktigere enn hvordan det blir i framtiden.

Vil du se formlene som brukes i disse beregningene så klikk på linken Forelesning under Kilde, og velg Class 19 og 20 – Chapter 10, eller kjøp boken selv.

Nåverdikostnaden ved å slippe ut ett tonn CO₂ til atmosfæren er svært usikker, både fordi renten som skal brukes er svært usikker, og fordi det er vanskelig å anslå akkurat hvilke kostnader som vil påløpe på grunn av mer uvær, mer regn der det er vått fra før og tørrere der det er tørt fra før og høyere vannstand, og og…  Se flere eksempler i kapitlene 9, 9b og 9c.

Det er likevel helt klart at det er snakk om kostnader, og sannsynligvis svært store kostnader. I 2013 estimerte Obama administrasjonen i USA «The social cost of carbon» til å være 132 dollar per tonn karbon som er det samme som 32 dollar per tonn CO₂.

Kost nytte analyser

Disse nåverdiberegningene av fremtidens utgifter på grunn av våre CO₂ utslipp brukes til kost nytte analyser. Kost-nytte analysene sammenlikner nåverdien av ulike politiske alternativer som kan velges. Fra et finansielt synspunkt vil det alltid være det alternativet med lavest nåverdi kostnad/ høyest gevinst i nåverdi som blir sett som det beste.

Vi må være klar over den store usikkerheten, som ligger i tallene når det skal vurderes hvilke alternative valg som er best, dersom det er disse økonomiske nåverdiberegningene som er beslutningsunderlaget.

I figuren under ser vi et eksempel på hvor stort utslag diskonteringsrenten har på beregningen. Det er beregnet nåverdi for en fremtidig klimakostnad på grunn av våre CO₂-utslipp på 1 dollar. Vi ser at med 3 % rente så er nåverdien 0,3 dollar for en kostnad som påløper i 2050, mens den er beregnet til 0,68 dollar om vi bruker 1 % rente. Vi ser også at med 3 % rente så er nåverdien 0 for en kostnad som påløper i 2250, mens den er beregnet til 0,1 dollar om vi bruker 1 % rente.

Renteberegninger er alltid basert på eksponentiell vekst, så derfor er det nyttig at vi skjønner hvordan de fungerer når vi skal vurdere kost-nytte analyser.

Eksponentiell vekst

Eksponentiell vekst er når en størrelse øker med en fast prosent av nåværende størrelse over like store tidsrom. Det skjer da en fordobling med jevne mellomrom. Hvor lange disse mellomrommene er avhenger av eksponenten. Eksponenten er det samme som renten når det er snakk om penger. Alle ting som vokser med en gitt prosent pr år har eksponentiell vekst.

72 regelen

72-regelen er en brukbar tilnærming til eksakt beregning av fordoblingstiden ved eksponentiell vekst. 72 dividert med eksponenten, altså det tallet som størrelsen vokser med per periode vil fortelle hvor mange perioder det tar før taller er fordoblet.

Et regne-eksempel:

• Vi setter 100 kr i banken til 10 % rente.
• Fordoblingstiden er 72/10 = 7,2 år
• Første fordobling er etter 7,2 år til 200 kr.
• Andre fordobling er etter 7,2 + 7,2 = 14,4 år til 400 kr.
• Tredje fordobling er etter 14,4 + 7,2 = 21,6 år til 800 kr.
• Fjerde fordobling er etter 21,6 + 7,2 = 28,8 år til 1600 kr.
• Femte fordobling et etter 28,8 + 7,2 = 36 år til 3200 kr.

Grenser for eksponentiell vekst.

Eksponentiell vekst kan ikke fortsette inn i evigheten, og når det stopper er det gjerne bråstopp.

Fordoblingene i eksempelet over er en allmenngyldig regel for eksponentiell vekst. Den største økningen er mot slutten. 50 % av økningen skjer i den siste fordoblingsperioden, og 97 % av økningen skjer i de 4 siste fordoblingsperiodene.

Et regne-eksempel på eksponentiell vekst i forbruk av en begrenset ressurs.

• La oss ta som eksempel en by som har en eksponentiell befolkningsvekst, og det har ofte byer i perioder.
• I år 2000 forbruker byen ca. 100 millioner liter /år, og vannforbruket vokser i takt med befolkningsveksten, og det er en fordoblingstid på 10 år
• Byen har et vannreservoar på 100 milliarder liter = 100.000 millioner liter
• I 2000 bruker byen 100 millioner liter vann per år.
• I 2010 bruker byen200 millioner liter vann per år.
• I 2020 bruker byen 400 millioner liter vann per år.
• I 2030 bruker byen 800 millioner liter vann per år.
• I 2040 bruker byen 1600 millioner liter vann per år.
• I 2050 bruker byen 3200 millioner liter vann per år.
• I 2060 bruker byen 6400 millioner liter vann per år..
• I 2070 bruker byen 12.800 millioner liter vann per år.
• I 2080 bruker byen 25.600 millioner liter vann per år. .
• I 2090 bruker byen 51.200 millioner liter vann per år. .
• I 2100 bruker byen 102.400 millioner liter vann per år. OBS det går ikke.

Før vi når 2100 klarer ikke vannforsyningen å levere nok vann til denne befolkningen, og det blir krise hvis de ikke har tatt inn over seg hva som er i ferd med å skje, og har gjort noen endringer tidligere

Og hvorfor er disse tingene relevant for klimaendringer?

Veldig mange deler av vårt liv innebærer eksponentiell vekst, og det er viktig å forstå hva dette innebærer. Det gjelder ikke bare kreditkortgjeld, hus-priser og nøkkelprosesser i biologi, fysikk og økonomi, men det gjelder også klimaendringer.

Når vi skal vurdere mulige løsningen og strategier er eksponentiell vekst og begrensingene ved kost-nytte analyser viktige å forstå

Kilde

Over er en kortversjon i dagligspråk av kapittel 10 i universitetslæreboka: INTRODUCTION TO MODERN CLIMATE CHANGE / Andrew Dessler, Texas A&M University, (second Edition 2016) Innlegget er skrevet etter en avtale med Andrew.  Forelesning

Britas egne kommentarer.

Hele dette innlegget handler om de økonomiske konsekvensene av våre handlinger, og forutsetter at vi tenker mye mer på oss selv enn de som kommer etter oss.

Vi blir på en måte indoktrinert av de økonomiske lovene at vi skal være egoistiske, men jeg vil ha en verden styrt av kjærlighet.

Det må bli slutt på skillelinjene mellom folk, slik at de som bor på andre steder og de som kommer etter oss er like viktige som oss.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.